Sint på Åsne

Shah Muhammad Rais' kone, Suraya, fikk i går høre at Åsne Seierstad skriver at hun ble solgt til bokhandleren mot sin vilje. Åsne hevder at hun aldri skrev at Suraya giftet seg under tvang.

I åttende etasje på Hotell Stefan forteller Suraya at hun er så sint på Åsne at ektemannen måtte roe henne like før de møttes i forgårs. Fram til nå er det bare Shah Muhammad Rais som på vegne av familien har anklaget Åsne for usannheter og for å ha utnyttet gjestfriheten i Kabul. Kvinnene i familien, som Åsne Seierstad hevder hun skriver sannheten om, forstår ikke engelsk, bortsett fra en av dem. Dermed har de ikke hatt muligheten til å lese boka selv eller bli intervjuet av pressen. Bokhandleren hadde i går ingenting imot at Dagbladet intervjuet Suraya gjennom tolken Fariha Sultani.

Visste ingenting

- Hva har mannen din fortalt om innholdet i boka?

- Svært lite. Han har sagt at han ikke vil fortelle så mye fordi det bare vil skape bekymringer. Derfor vet jeg nesten ingenting om hva som står, verken om meg eller andre i familien, sier Suraya.

Hun blir tydelig overrasket når tolken begynner å lese fra første kapittel av «Bokhandleren i Kabul». Her beskriver Åsne Seierstad hvordan Sultan, alias Shah Muhammad Rais, gikk fram for å gifte seg med Sonya, som i virkeligheten er Suraya. Etter å ha sondert terrenget med Surayas foreldre i to møter, kom han ifølge boka den tredje gangen med det endelige forslaget til brudepris: «En ring, et halsbånd, øreringer og armbånd - alt i rødt gull. Klær så mye hun måtte ønske. 300 kilo ris, 150 kilo matolje, en ku, noen sauer og 15 millioner afghani, rundt 3000 kroner.»

Da bokhandlerens tante dagen etter kom for å avsløre hvem frieren var og satte en tidsfrist på en time, samtykket de. Så gikk onkelen til Suraya:

«- Dette er din eneste mulighet til å si hva du ønsker. Hun satt som en stein, livredd og lammet. Hun visste at hun ikke ville ha mannen, men hun visste også at hun måtte følge foreldrenes ønske[...]Pengene foreldrene fikk, ville hjelpe brødrene til å kjøpe gode koner.»

Ikke tvunget

- Det stemmer ikke, begynner Suraya.

- For det første sa foreldrene mine at de ville nekte hvis hans første kone satte foten ned. For det andre fikk de ikke 15 millioner afghani (3000 kroner). Jeg fikk 300 dollar for å kjøpe det jeg trengte for å stifte et nytt hjem. Og selvfølgelig fikk jeg gaver på festen. Men den var ikke stor siden vi ikke kunne ha så mye moro når Taliban styrte. Og foreldrene mine krevde ikke penger.

- Var du tvunget til å gifte deg?

- Nei, jeg hadde overhodet ikke noe imot å gifte meg med ham. Jeg stolte på at foreldrene mine hadde gjort det rette valget, og ekteskapet var arrangert på normalt afghansk vis. Jeg ble verken solgt eller kjøpt. Når jeg hører dette, skjønner jeg hvorfor den eldste sønnen til Shah er syk av bekymring for hva som står i boka.

- Hvilket forhold hadde du til Åsne da hun bodde hos dere?

- Siden jeg ikke forstår engelsk, snakket vi ikke sammen. Men jeg mener vi hadde et bra forhold. Jeg lot henne få soverommet mitt, mens jeg lå på stua. Jeg syntes hun var et bra menneske, en journalist som ville hjelpe flere til å forstå Afghanistan. Nå liker jeg henne ikke. Hun har utnyttet gjestfriheten vår og spredt løgner om familien.

- Hvordan har det vært å komme til Norge?

- Det er vakkert her og alle er snille - utenom Åsne.

- Hvordan var det å møte henne?

Virker oppriktig

- Jeg var veldig sint på henne, men mannen min vil ikke at folk skal være lei seg. Derfor roet han meg ned før vi møttes.

Dagbladet spør tolken om hvor oppriktig Suraya virker.

- Jeg synes hun er modig, og hun er ikke stresset. Men hun har nok bestemt seg for ikke å vise for mye følelser.

Åsne Seierstad sier til Dagbladet at Surayas versjon nå likner den versjonen hun først hørte.

- Men etter to måneder fortalte seks av kvinnene i familien meg hvordan de hevder det egentlig skjedde. Det er deres levende beskrivelser som hele kapittel 1 bygger på. Jeg har ikke skrevet at noen tvang henne til å gifte seg med Shah. Leseren må selv vurdere om hun egentlig hadde noe valg når foreldrene hennes hadde sagt ja.

IKKE SOLGT: - Foreldrene mine krevde ikke penger av bokhandleren for at han skulle få lov til å gifte seg med meg, sier bokhandlerens yngste kone Suraya etter at hun i går fikk vite deler av det som står i Åsne Seierstads omstridte «Bokhandleren i Kabul». Her med sønnen Shah Timur. <!--FOTO-->