Sint, sintere, sintest

Eminem er ræppens hvite versting. Torsdag inntar han Oslo og vi kan bare misunne dem som har fått kloa i billetter. For konserten er utsolgt. Den eneste muligheten du har er å møte opp utenfor Spektrum før showet starter..

Marshall Matters, eller Eminem, er på turné med the Dirty Dozen, som Detroit-gjengen hans heter. Eminem og hans alter ego Slim Shady er et fenomen som det er vanskelig å forbigå i stillhet. Tekstene hans er rå og direkte, de formidler voldsbeskrivelser og hatefulle ytringer om kvinner og homoseksuelle. Organisasjoner for homoseksuelle og kvinners rettigheter har skreket opp, i hjemlandet USA blir han brukt som eksempel på nødvendigheten av å begrense ytringsfriheten og i media har oppmerksomheten vært enorm. Bakgrunnen hans fra det fattige White Trash-miljøet blir stadig dratt fram. Det samme blir forholdet hans til familien.

Eminem er på mange måter et symbol på den amerikanske drømmen. Først i 1997, etter mange års hard jobbing med ræpping, ble han oppdaget av NWA-legenden Dr. Dre, som produserte debutalbumet The Slim Shady LP. Her finner du blant annet hiten My Name Is. Seinere har den hvite gutten med det imponerende tempoet og flyten i ræppen sin samarbeidet med en rekke kjente vestkyst-ræppere, blant andre Notorious B.I.G, Missy Elliot, Nas og Snoop Dogg. Men det var først med andrealbumet The Marshall Matters LP at han ble nominert til flere Grammy-priser. Til tross for populariteten fortsetter han å sjokkere. Låta Stan the Fan på Matters LPen forklarer noe av Eminems syn på hans egne tekster. Fantasifiguren Slim Shady og det han spyr ut av seg er en illusjon, ikke noe tilhengerne absolutt må ta alvorlig. Men Eminem overvurderer tilsynelatende sine tilhøreres evne til å oppfatte nyansene mellom ironi og virkelighet.

Med seg til Oslo har Eminem kameraten Xzibit, som sist ga ut Dr. Dre-produserte Restless, og de uslåelige Atlanta-ræpperne Outkast. Outkast, som består av Big Boi og André 3000 har siden gjennombruddet med Southernplayalisticadillacmuzic eksperimentert og lekt seg fram til enestående resultater. Fram fra drømmeverdenene deres har albumene ATliens, Aquemini og nå sist Stankonia kommet. Det er ikke bare utsøkt ræpp i sære settinger, men også et vell av musikalske preferanser å finne hos Outkast. Soul, sleazy grooves, sørstats-banjo, asiatisk og futuristisk-inspirasjon, sår vokal og slepende beats er noen av skattene du oppdager når du lytter til radarparet.

Sammen er de dynamitt og uten billett er det ikke annet å gjøre enn å sette seg ned og gråte.