IKKE HUMØRLØS: Men kunnskapsløs. Mimir Kristjánsson.
IKKE HUMØRLØS: Men kunnskapsløs. Mimir Kristjánsson.Vis mer

Sint. Ung. Kvinne.

Hvorfor er feminister så humørløse?

Kommentar

Sint ung kvinne kritiserer mann for sexisme. Kul, morsom mann slår hardt tilbake, enten på vegne av seg selv eller andre. Så følger debatten om debatten. Kvinnen står igjen som humørløs, forstår ikke det hun kritiserer og burde være opptatt av viktige(re) ting.

Den siste tidas feministiske debatter følger et kjent mønster. Mandag forsvarte Mimir Kristjánsson Outkasts rett til å pynte scenen med kvinnekropp og Radioresepsjonens rett til å kalle tenåringer for knulledukker med å stemple kritikerne som autoritært smakspoliti som gir feminismen et dårlig rykte.

Norsk kjønnsforsknings mor, Harriet Holter, sa det på dødsleiet: Hennes generasjon feminister hadde det lett.

Det er selvsagt ikke helt sant: 70-tallets pionerer ble utskjelt, latterliggjort og hetset. Men det var ikke det som bekymret henne.

Neste generasjon feminister, spådde hun, ville få en vanskeligere kamp å kjempe. På 70-tallet hadde de konkrete krav som var enkle å argumentere for. I framtida, sa Holter, blir diskrimineringen stadig mer skjult, strukturell og derfor vanskeligere å påvise.

I dag har norske kvinner og menn formelt stort sett de samme rettighetene. Likevel tjener norske kvinner bare 85 prosent av det norske menn tjener - forskjellen øker med barn og alder. Minst hver tiende norske kvinne blir voldtatt. Noen fedre får penger fra sjefen for å si fra seg retten til pappaperm. Vi har ikke full likestilling.

For å gjøre noe med dette, må vi forklare hvorfor det skjer. Hvorfor velger norske kvinner å jobbe deltid i underbetalte yrker med lav status? Hvorfor gjør kvinner mye mer husarbeid enn menn? Hvorfor er det alltid mødrene som går ned i stillingsbrøk for å få hverdagen til å gå opp? Hvorfor velger vi som vi gjør?

Svaret finnes ikke i lovverket. Det finnes i alle de små tingene som utgjør forestillingene om hva som utgjør «ekte» kvinner og «ekte» menn. Forklaringene ligger i populærkulturen, i dårlig vitser, gode forbilder og miljøet i skolegården.

Når spiseforstyrrelser er en av de vanligste dødsårsakene blant unge jenter, må vi kunne diskutere undervektige modeller i damebladene. Når tre av fire deltidsarbeidende er kvinner, må vi kunne diskutere om vi stiller for høye krav til kombinasjonen god mor og karrierekvinne. Når hore er det vanligste skjellsordet i skolegården, må vi kunne problematisere at 47-årige menn kaller tenåringsjenter for knulledukke i rikskringkastingen.

Rett og slett: Hvordan vi framstiller kjønn i populærkulturen påvirker hvordan vi ser på oss selv, hva vi drømmer om når vi er små og hva vi velger når vi blir voksne. Hvis feminister ikke skal drive med kulturkritikk, kan vi bare gi opp med en gang. Heldigvis gidder noen å være sinte.

FØLG DAGBLADET MENINGER PÅ TWITTER 

Lik Dagbladet Meninger på Facebook