Mye har forandret seg på 15 år, men mye er fortsatt det samme. Arfan Bhatti blir av mange - nå som da - sett på som den største trusselen mot samfunnet, og Anders Behring Breivik fremstår - også nå som da - for folk flest som den samme sosiale taperen som han alltid har vært. Den største forskjellen - sett bort fra det åpenbare; at Norge har blitt rammet av en forferdelig tragedie som har kostet oss 77 menneskeliv - er at både Arfan Bhatti og Anders Behring Breivik i 2012 legger en politisk ideologi til grunn for sine handlinger og syn på samfunnet. Da jeg vokste opp, tre år og tre kilometer i luftlinje fra Anders Behring Breivik, var det allmenn oppfatning blant oss - ressurssterk vestkantungdom med dragning mot et liv i perieferien av det normative samfunnet - at Arfan Bhatti var en det var all grunn til å frykte. Han var selve symbolet på den fremmedkulturelle gangsteren med ubegrenset tilgang til de kriminelle miljøene vi kjenner som A/B-gjengen og Young Guns. Anders Behring Breivik var noe vanskeligere å plassere, men ikke mindre stereotypisk. En vestkantramp med graffiti og småkriminalitet som foretrukne fritidssysler. Samtidig var han en dannet og forfengelig ung gutt i en vennegjeng der perfekt utseende, dyr klesstil og sosial status var viktige idealer. Slike som ham gikk det tretten av på dusinet i dette miljøet. I etterpåklokskapens lys kan det være vanskelig å kalle en massemorder med ultrakonservative meninger, militant nasjonalistisk holdning og 77 menneskeliv på samvittigheten for «normal», men det er vesentlig å være dette bevisst for å nærme seg en forståelse av hva som har ført til at han ble som han ble.