Sinte Billy

Billy Bragg er «pissed »på England, og tar igjen på sitt vis.

Billy Bragg er en outsider innen britisk pop, både på grunn av sine politiske låter og sin noe spesielle sound. Han har gitt ut plater aleine og med band, de to siste med Wilco (to «Mermaid Avenue»-plater med ukjente Woody Guthrie-tekster). Her er det The Blokes som komper Bragg - anført av Ian McLagan (Small Faces/Faces) på hammond/piano. Blokes har skrevet musikken til flere av låtene også, men det er Braggs egne som funker best. Aller best er «Take Down the Union Jack», en aggressiv nedsabling av det meste Storbritannia står for - der Bragg opptrer aleine med sitt enkle og noe kantete gitarspill. Men det er godbiter også blant Blokes-låtene: enkel poprock med arabisk touch («Baby Faroukh»), ei tittellåt som kunne vært signert Ian Dury, ska/reggae-inspirerte «Dreadbelly» og et par spor der kompet er redusert til et minimum. Også det blir en påminnelse om at Bragg er best aleine - slik vi også har sett ham live. Og som tekstforfatter er han blant de beste England har.