Sirkus Abel

STAVANGER: Morten Abel dyrkes for sin galskap, men det var den proffe, helstøpte entertaineren som styrte turnépremieren inn til triumf i går kveld.

Abel kom til sine egne i Stavanger seint i går kveld. Og han bød folket på det folket vil ha: sirkus, hits, én lynproff pakke og seg selv - den kuleste popmannen i Norge. Turnéåpningen grenset opp mot det strigla, men periode-sullikken Abel trengte en oppstrammer etter mange variable konserter på «Here We Go Then»-turneen for to år siden.

Null slendrian

Det var den gangen, det, i 1999 og 2000, at Morten Abel kunne komme til dekket bord, stinn brakke og forhåndshyllest. Og så skusla han bort alt sammen. Utstrålingen stoppet ved scenekanten, og Abel badet rundt i sin egen stjerneglans uten interesse av å dele på godene.

Denne vinteren har Abels karriere beveget seg opp på et nytt nivå. I løpet av en måneds tid skal han spille for nærmere 40000 på sin «I'll Come Back And Love You Forever»-turné. Det nytter ikke med slendrian når du er blitt opphøyd til rikets egen popstjerne. Da må du levere. Og det har heldigvis Abel og hans folk forstått.

Gårsdagens turnépremere var nitidig produsert, repetert og innøvd, blant annet gjennom to konserter for et innbudt publikum på Folken tidligere denne uka.

Man så det med en gang Abel kastet maskeradeutstyret han hoppende inntok scenen med. Du så det på blikket hans. Han var konsentrert og fokusert. Utadvendt, klar for party, men med den proffe entertainers holdning. «Welcome Home», «Died In Germany», «La la la», «You Are Beutiful» og «Music Is Communication» utgjør første del av konserten. De er alle fra vinterens noe overvurderte album, som i etterpåklokskapens lys ikke fortjente alle femmerne den sopte inn før jul.

Trygg og überkul

Her glitrer det av nesten-hitsene. Bandet er det nærmeste norske studentscener har vært en internasjonal arena-act. Gulleiv Wee fra September When er tilbake som Abels bassist. Og sammen med Cloroform-trommis Børge Fjordheim, korist Ingfrid Straumstøyl, gitarist Inge Helland og keyboardist Inge Engelsvold gir han Abels låter et voksent, potent preg.

En innvending er at det låter for proft. Settet er så forhåndsinnterpa at det nesten låter studio av det. Dette hemmer noe av spenningen i showet, men gjengen vil sikkert slippe seg mer løs etter hvert. Men denne kompetansehevingen i alle ledd - lyd, lys og band - gjør Abel godt. Han er trygg, überkul, selvironisk.

Alt handler om meg

- Jeg får vel introdusere bandet for en gangs skyld, sier han. - Selv om alt handler om meg.

Og selv om han ikke spiller en eneste September When-låt (bare Peltz-låta «Out Of Flames» ), har Abel ermet fullt av gode kort. Mot slutten kommer de alle som ett. Hurraversjoner av «Don't Forget To Dance» og «Tulipz», en dypt alvorlig «Be My Lover», en Monty Python-aktig allsangversjon av «Dude Of All Dudes», og selvfølgelig «I'll Come Back And Love You Forever». Synger du ikke med på den når Abel kommer til et sted nær deg, så synger du aldri.

TRYGG OG ÜBERKUL: Denne gangen misbruker ikke Morten Abel sjansen, denne gangen skusler han ikke bort sine egne evner og muligheten til å lage en festaften, skriver Dagbladets anmelder.