Sirkus VG-lista

Christer Falck svarer på kritikken.

En gang på ungdomsskolen ble jeg kalt «kjøtthue» av en av de store gutta i skolegården fordi jeg hadde hindret han i å jule opp en litt tynn kar som het Runar. Jeg kjente meg ikke særlig igjen i karakteristikken, så jeg gadd ikke å bruke så mye tid på det.

Litt senere ble jeg tatt på fersken å stjele viskelæret til den samme Runar. Jeg ble så flau at jeg klikka og ga ham en real omgang juling i ren refleks.

Jeg har verken tenkt å sloss eller sitte passivt å se på denne gangen. Kun lose meg gjennom havet av beskyldninger som har blitt slengt mot meg det siste døgnet, og kanskje forklare hva som er årsaken til at norges mektigste platebransjemann er så sinna som et sprekkferdig lemen at han slår vilt rundt seg med en pisk (på Lydverket), sammenligner meg med David Toska (på Absolutt Underholdning), sier at jeg promper og at ingenting hindrer han i å drepe programlederen (på NRK P3) og kaller meg et «kjøtthode» (på Dagbladet.no).


…så mange psykotiske trekk, du mister tellinga 
(«Viser Hvor Landet Ligger», Jaa9&OnklP)

Sæmund Fiskvik er sjefen i norsk platebransje. Han styrer bl.a. VG-lista og han bestemmer regelverket som styrer listene. Han skal til enhver tid vite om det skjer uregelmessigheter på listene, fordi (som han sier) «han sitter på verdens beste listesystem».

Artikkelen fortsetter under annonsen

Han jobber for de store plateselskapene, og han skal i tillegg kontrollere de samme menneskene han jobber for. Sæmund Fiskvik mener videre at det er vanskelig å jukse på VG-lista.

Vi har bevist at det både er lett og ikke minst underholdende.

La meg forklare.Warlocks, en av Norges mest suksessfulle rapgrupper noensinne, og C+C Records bestemte oss i sommer at vi med et ytterst beskjedent markedsføringsbudsjett, skulle kjøpe oss inn høyt på VG-lista. 30.000,- var det vi hadde til rådighet. I underkant av 25.000 var alt vi behøvde å bruke.

SVARER KRITIKERNE: Det har vært en intens uke for Christer Falck og C+C Records. Her tar han en liten oppsummering. FOTO: ROBERT S. EIK
SVARER KRITIKERNE: Det har vært en intens uke for Christer Falck og C+C Records. Her tar han en liten oppsummering. FOTO: ROBERT S. EIK Vis mer

Når det kommer til oppmerksomhet synes jeg vi har fått god valuta for en «ussel» femteplass på VG-lista, som Sæmund Fiskvik så triumferende kaller det. At vi «bare» kom på femte plass sier litt om hvor bra systemet er, fortsetter han. Jeg vil snu litt på det, og si at dette er et tegn på at GGF nå må komme på banen og finne et alternativ som ikke gjør VG-lista til latter.

Med dagens singel-tørke kan man for et par tusen «usle» kroner kjøpe seg en plass på den nederste halvdelen av VGs singelliste. Da klarer jeg ikke helt å kjøpe Fiskviks uttalelser om at det selges et stort nok antall singler til å være statistisk forsvarlig.


…I’m sorry that I argue and insist on having everything my way… 

(«Song For Daddy», Odd)

Jeg jobber i et lite plateselskap, og min jobb er å promotere artistene jeg gir ut. Ingenting gjør meg gladere enn store oppslag når vi slipper en plate som vi har jobbet lenge med - og er stolte av.

Jeg hadde likevel løyet om jeg sa at jeg kun har hederlige motiver bak dette «stuntet». Timingen er selvsagt nøye planlagt; på samme måte som politikerne i valgkampen tilfeldigvis alltid har en kreftsyk venn som de sørger over i ukene før valget.

Dette har jeg vært ærlig og åpen med i pressen. Hovedparolen min er uansett at norsk platebransje har vært hjemsøkt av juksepaver i flere tiår. At jeg retter fokus mot dette midt i slippuka til Warlocks gjør ikke råttenskapen i norsk platebransje mindre motbydelig.


Bæsja du i skuffa, må du lær å lev me stanken. 

(«Æ gir mæ nu faen», Tungtvann)

Et selvopplevd eksempel: For en god del år siden, da jeg drev platebutikk på Aker Brygge, fikk jeg vite at dersom man trikset litt med rapportene til VG-lista kunne man motta plater og gaver «under bordet».

Dessverre var ikke jeg del av det gode selskap som hadde muligheten til dette, men da jeg ble kontaktet av et av de store multinasjonale selskapene (la oss kalle det «EMI») og spurt om jeg var en «rapportør», var jeg så frekk at jeg jugde og sa ja.

De ba meg om å rapportere en av de store juleslagerene som nummer en på lista, noe jeg sa jeg skulle gjøre. Dagen etter dumpet det ned en boks med 50-60 plater fra ”EMI” på disken. Takk for hjelpen, stod det på en gul postit-lapp.

Ukene etter skjedde det samme. Jeg var i ferd med å bli en holden mann. Ved en rutinesjekk noen måneder etter fant «EMI» ut at jeg hadde løyet, og jeg så for meg at nå blir jeg hengt ut i Farojournalen eller VG eller det som verre er. Men det skjedde selvfølgelig ingenting.

En av kollegaene mine i en annen Oslo-butikk ringte meg senere og fortalte at DVD-spillere, CD-spillere, TV\'er, sydenturer og sykler (!!!) fortsatte å dumpe inn i butikken. Med små postit lapper på. Jeg ble skikkelig misunnelig og skulle ønske jeg var med i den eksklusive «Rapportere-Til-VG-Lista»-klanen. Men jeg ble (da som nå) utestengt på ubestemt tid.


Crush my kneecaps if you want, but you can’t stop it

(«Can’t stop it», Darkside Of The Force)

Så lett er det ikke lenger. Nå jukses det på et helt annet nivå. Nå er det dumping av priser som er den nye måter å manipulere listene. Når en plate er i ferd med å miste grepet, selger plateselskapene platene til spottpris, og de får igjen nytt liv. Selvfølgelig er det ikke alle butikkene som får muligheten til dette.

Man skal helst være i en stor kjede, og helst holde kjeft om det. Dette har i ettertid ført til at små uavhengige butikker over hele Norge har måttet legge ned. Alt dette fordi Sæmund Fiskvik og co. har laget et system som de ikke kan bli tatt på. Jeg henviser til GGFs direktiv over VG-lista punkt 9C)

VG/GGF skal lede arbeidet med revisjon av

salgstallene, samt foreta kontroller ved mistanke om juks via brudd på regelverket eller annen manipulering.

Annen manipulering. Hva legges egentlig i det?

Jeg har nå innsett at etter deres reglement er det manipulering å kjøpe egne plater som skal deles ut til fans i forbindelse med et 10-års jubileum til en rapgruppe. Men er det ikke manipulering å senke prisen på plater som har sluttet å selge, for at de skal få forlenget levetid på lista?

Ifølge GGF; nei!

En plate skal ifølge regelverket koste minimum 70,- for å kunne bli registrert som VG-liste-kandidat. So far so good. Men at plateselskapene står fritt til å gi så mye rabatter, overleveranser og markedsføringsstøtte som de bare vil står ikke engang med liten skrift. Det er bare en liten bonusregel som Sæmund og co. slang på for å slippe å bli rammet av paragrafen han selv var med på å utvikle.

En CD kan i prinsippet selges til butikk for 1,- og samtidig bli registrert på VG-lista. Det er ingen begrensninger på hvor billig en plate kan selges ut av butikk for at den skal kunne rapporteres. Dette gjelder av en eller annen merkelig grunn kun album.

Når det gjelder singellista har Sæmund lagt inn en grense for utsalgspris på 20,- Om den blir solgt billigere enn det blir den ekskludert fra lista. (Det rare er at en cd-singel nå om dagen koster 19.90 i butikk. Er det da slik å forstå at ingen singler skal rapporteres?).

Warlocks nådde femteplass på lista i uke 31. Uka etter var den utestengt av lista, fordi den ble solgt for billig. Jeg ba om å få dokumentasjon på hvorfor den var ekskludert, men det ville han ikke gi. Han bare luket den bort.

Flaks for Sæmund at han hadde en «gyldig» grunn denne gangen. Neste gang kan det være datafeil eller andre tilfeldigheter som gjør at en singel blir fjernet. Uansett. Det får vi aldri vite, da Sæmund ikke vil dele denne type informasjon med de det faktisk gjelder. Dette minner mest om en styreform man historisk sett skal være ferdige med i den vestlige verden.


I’ll teach you to be humble night and day. And even when you didn’t know, I tried to find a way for us to grow. 

(«Dawning Day», Karen Jo Fields)

Sæmund skryter av at han nesten tok oss på fersken. Nesten er som kjent ikke nok.

Han snakker om at han vil foreta sanksjoner fordi vi har kjøpt 1000 singeler. Nå viser det seg at han vil utestenge alle våre utgivelser fra fremtidig listebesøk på ubestemt tid.

Han velger altså nok en gang å manipulere lista som det passer han selv. Selv om et av våre album med en av våre artister fjernes fra lista, vit da at han (nok en gang) opererer med en ukorrekt liste og at artisten som egentlig ligger på 41. plass er ufortjent inne i varmen.

Husk på det, Sæmund, når du i et rundskriv til dine musikkvenner sier unnskyld til dance-artisten Dina fordi hun ble skjøvet ut av lista til fordel for Warlocks. (Vi har forøvrig regnet ut at Warlocks sannsynligvis har solgt et sted mellom 300-400 plater uten vår hjelp. Det burde etter mine beregninger holde langt til en plass på Topp20 lista. Så det blir ingen unnskyldblomster på deg likevel, Dina. Sorry...).

Sæmumd skryter videre at vi ikke har tjent en krone på dette «stuntet», og at han ikke gidder å lære meg å regne (som han så kvikt formulerte det til 18-nyhetene på P2). Jeg kan opplyse om at vi ser ut til å gå 20-30.000,- i pluss (i tillegg til den massive promoeffekten vi har fått). Da repliserer jeg like kvikt at jeg anbefaler deg å bytte batterier i kalkulatoren din.

Pengene er imidlertid ikke viktige her. Vi har hele tiden planlagt å gi bort overskuddet til noen som trenger det mer enn oss. Dette er Judas-penger, på lik linje med de skitne blodpengene de store etablerte selskapene har nytt godt av i mange, mange år.

Har også fått med meg fra diverse medier at du ikke vil stille til debatt mot meg, fordi du mener at det bidrar til mere presse på Warlocks-skiva. Likevel dukker du opp i det ene intervjuet og leserinnlegget etter det andre…

Du sier også et sted at det ikke forekommer juks på VG-lista di, og i neste intervju at det stadig vekk oppdages juks. Jeg anbefaler deg å bestemme deg for hva du egentlig mener, elles blir du til slutt like troverdig som lista du representerer. Platekompaniets eier Rolf Presthus sier til Dagbladet at han har kjent til singeltriksing i lengre tid.

Når det da ikke er noen plateselskaper som innrømmer skyld, synes jeg er rart, men ikke overraskende. Uansett; jeg kan med hånden på hjertet si at jeg aldri har gjort det før. Det må være noen andre.


Would you say it was all in vein, would you do it all over again?


(«No Love #1&2», Christer Knutsen)

Til slutt vil jeg bare si til Sæmund, EMI/Virgin-sjef Per Eirik Johansen og Reportasjeleder i VG, Espen Langfeld Olsen, som alle mener at «jeg burde gi ut bedre plater, for da vil de selge mer». C+C, av alle, vet at kvalitet og salgssuksess sjelden har noe med hverandre å gjøre. Da hadde vi vært styrtrike i dag.

For å selge plater må man helst skreddersy en historie til pressen, gjerne en som omhandler sex eller naken dame i en musikkvideo, skandaler «Hvis han snakker ut om narkotikaproblemet sitt, kan det fort bli en forside», som journalisten i en av Norges største aviser formulerte det) eller at en eller annen Idol-artist er involvert. Realitystjerner er også yndede objekter…

Jeg får mye tyn fordi jeg «stjeler» mye presse fra artistene mine. Jeg må bare si at jeg alltid tilbyr artistene til fordel for meg selv, men det er pressen som til syvende og sist bestemmer hva og hvem som det skrives om. Jeg har ikke noe imot å bli linket til artistene mine, og har ingen problem med å stille på et intervju med en ny ukjent artist om det kan sørge for et oppslag.


We don’t have a bookingagent. We need a manager. The guy who runs our label is in Malaysia.

(«We are the Future», Snuten).

Jeg ser med fete overskrifter i Dagbladet at Sæmund kaller meg «kjøtthode».

Enkelte ting aldri vil forandre seg