Sissel havarerer

Bra for Sissel og popnasjonens kollektive selvfølelse at denne plata selger i bøtter og spann. Men som CD-produkt er filmmusikken til «Titanic» best egnet som støvsamler.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert

I iveren etter å få fram budskapet om at Sissel Kyrkjebø nyter stor suksess på flere fronter om dagen, er det lett å glemme hva «Titanic»-filmen egentlig byr på fra sangfuglens strupe.

Er Sissel først med på en plate som ligger som nummer én i USA er det liksom ingenting annet som teller. Men når filmmusikken til verdens dyreste film nå lanseres i Norge er det ikke lenger til å underslå:

Svulstig

Sissel er en meget anonym deltaker på en bunke musikkstykker som sikkert kommuniserer bra med bildene i filmen, men som viser seg helt hjelpeløse på egen hånd.

Enkelte av kuttene her kan minne om Enyas stemningsmusikk, bare med den forskjell at de mangler melodier og reell substans.

Produsent og komponist James Horner lesser på med svulstige lydtepper, orkestrert for å bygge opp stemningen i filmen, men stort sett helt udugelig til å behage via cd-spiller'n.

Sissels innsats er det ikke så mye å si noe om. Til det er den altfor anonym og tilbaketrukket i lydbildet.

Uten særpreg

Hun bidrar på en håndfull låter med en vag « a-a-a-a-a »-synging uten noe av sitt fantastiske særpreg og uten at hun klarer å overbevise om at ikke en hvilken som helst habil syngedame kunne erstattet henne.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer