Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Sist i køen

1300 unge nordmenn studerer kunstfag i utlandet. Noen av dem betaler en kvart million for femten minutters berømmelse.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

NÅR MUSIKALEN «FAME»

settes opp på Chat Noir i Oslo i september, målbærer den drømmen til stadig flere unge nordmenn: å stå på scenen, å bli sett. Såpeserier, reality-stjerner og Idol-vinnere har ført til at norsk ungdom i dag oppgir det som et yrkesmål å bli berømt. Fame! I'm gonna live forever . Antall søkere til Statens teaterhøgskole er doblet i løpet av fem år. Alternative utdanningsinstitusjoner dukker opp. Og et nytt kull utenlandsstudenter - 30 ferske skuespillere - begynner på sin første høst. Den starter i arbeidsledighetskøen.

Å LIVNÆRE SEG

som kunstner har aldri vært noe teselskap. Arbeidsledigheten blant norske kunstnere øker mer enn blant andre yrkesgrupper, over 30 prosent det siste året. Tre firedeler av skuespillerforbundets 900 medlemmer er uten fast jobb. Et kurs i søknadsskriving denne uka har 70 påmeldte frilansere. Når to unge utenlandsstudenter nå har fått rollene som Romeo og Julie i Riksteatrets oppsetning i høst, representerer de unntaket. Er det et utslag av kulturlivets konservatisme at vi ikke finner plass til de nye med annerledes bakgrunn?

DET ER I

beste fall bare en del av forklaringen. At billetten inn i scenelivet innløses tidlig i 20-åra i form av opptaket til Statens teaterhøgskole, kan virke urettferdig og smaker av et statsautorisert kunstnersyn. Det virker tiltalende å ha papirer fra en institusjon med langt navn i England, selve teaterkunstens Mekka. Men mange av disse akademiene anser studentens betalingsevne som like viktig som talentet. For den som vurderer å investere tre år og en kvart million kroner i studielån på utenlandsk teaterutdanning, kan det være greit å vite at de stiller bakerst i køen når de kommer hjem. Av de 73 skuespillerne som er tilknyttet Nationaltheatret denne høsten, har 58 teaterhøgskolen. Trekker du fra de aller eldste, de som begynte før skolen ble etablert, er det bare en håndfull igjen med annen bakgrunn.

INSTITUSJONSTEATRET ER

ikke nødvendigvis målet for den som vil stå på scenen. Utviklingen i TV-underholdningen har ført til nye jobbmuligheter. Men overgangen fra såpe til scene har vist seg vanskelig. Teatret er en lagidrett, der det å lytte til motspilleren er like viktig som å uttrykke seg selv. I Norge som i England baseres sceneutdanningen på den berømte Stanislavskij-metoden, der det fysiske uttrykket utvikles fra en indre karakterforståelse. Men den som slipper gjennom nåløyet i Norge får - i tillegg til språkopplæringen - en annen øvelse i samspill. I tillegg blir de sett av instruktører og teatersjefer gjennom hele utdanningsperioden.

BARE MEDISIN

og økonomi trekker flere studenter ut av landet enn kunstfagene nå. Å søke lykken er en menneskerett. Men ikke å få jobb etterpå.