SISTE REIS: Lage Fosheim ble bisatt fra Uranienborg Kirke tirsdag. Foto: Stian Lysberg Solum
SISTE REIS: Lage Fosheim ble bisatt fra Uranienborg Kirke tirsdag. Foto: Stian Lysberg SolumVis mer

Siste hilsen til Lage Fosheim:«Takk for mye moro»

De som deltok i bisettelsen, fikk høre ham synge for siste gang.

Lage Fosheim var en mann som spredte glede omkring seg, både profesjonelt og privat. De som deltok i bisettelsen i Uranienborg Kirke, fikk høre ham synge for siste gang. Blomsterkransene dekker hele kirkegulvet. De er fra venner, familie og alle deler av musikkbransjen. Mens folk strømmer inn og fyller benkeradene, supplerer organisten Øystein Lunde Olafsen det vanlige repertoaret med Jahn Teigens «Adjø», «Sammen for livet» og «Over the Rainbow».

Et av kransebåndene er signert Mudman, Ravi og D.J. Løv. De to siste jobbet sammen med Lage Fosheim om suksessen «Tsjeriåu (me de Månråus)» i 2005. På båndet står det: «Takk for mye moro. Hvil i fred.»

En eventyrer Både taler og musikalske innslag forteller om en mangfoldig mann; sjømann i tenåra, bokselger i noen år før han ble hyret inn som vokalist i gruppa Broadway News. Der traff han Eyvind Rølles. Resten er historie. The Monroes muntret opp hele nasjonen med «Sunday People» i 1983, ble årets spellemenn og reiste land og strand rundt på turné i en atten meter lang trailer.

Lage Fosheim var en eventyrer; han kastet seg inn i restaurantbransjen med vekslende hell, drev reklamebyrå, startet radiokanal, før han ble produsent, promotor og rådgiver i platebransjen. Han spilte revy og deltok i bokprosjekter.
Sterke skuldre En overraskelsens mann. Han dukket plutselig opp i den norske sjømannskirken i Pattaya jula 2011 og forvandlet postludiet til en eviglang versjon av «Cherio».

Artikkelen fortsetter under annonsen

Lage Fosheim møtte kona si på danseskolen som seksåring og ble kjæreste med henne fra han var 17. Per Frisch, som holder hovedtalen, siterer kona Helene: «Det ble 38 år med ubetinget kjærlighet. Vi hvilte i hverandres forelskethet.»

Vi får høre om en Lage Fosheim som elsket naturen, var glad i hunder, som var alle tiders onkel. Nevøen Tobias sier om onkel Lage at han var «kongen», at han løftet opp sine nevøer og nieser på sterke skuldre slik at de så inn i «visjonenes rike». Eller han bøyde seg ned og forvandlet med lav, fortrolig stemme enhver historie til et eventyr.

Den siste tida forlangte han at alle skulle kose seg og «nyte hvert eneste sekund». Tobias blir varm i stemmen når han snakker om hele søndager med «pysj, godteri, cola, TV-titting og kortspill» sammen med onkel Lage.

Vatikanet Mye moro, med en mann som hadde Gro Harlem Brundtland, paven i Roma og Jesus som forbilder, som visste «mer om Vatikanets indre liv enn paven selv,» ifølge kameraten Trond Myhre. Selvsagt hadde Lage Fosheim arrangert sin begravelse før han døde; og det blir ikke småtteri.

Fiolinstene Stephan Barratt-Due og Sun Mi Chung spiller en suggererende duett av komponisten Bjarne Brustad, Ole Paus og Ketil Bjørnstad framfører «Blåmann» og «Sommernatt ved fjorden», Gitarkameratene (de nye) gir en versjon av Leonard Cohens «Hallelujah» som fyller kirkerommet så til de grader at folk bryter ut i spontan applaus.

Brått strømmer Fosheims egen dype stemme fra høyttalerne: «Cheerio, cheerio - bye bye. Cheerio-o, it's too late to try.» To gitarister bidrar med komp, bassen faller på plass, pianoet følger, brått høres bruset fra et kor opp fra galleriet, en solo på elektrisk gitar bryter versene, før orgelet setter i mot slutten av sangen og får den til å stige jeg hadde nær sagt til himmels. Så fikk også sorgen et forsonende drag av livsglede — til siste slutt.