Siste natt med gjengen

GANDER/NEWFOUNDLAND(Dagbladet): Drepte forfatteren Axel Sandemose (alias Espen Arnakke) en mann på Newfoundland, slik han yndet å fortelle ved kafébordene? Det vet ingen, sier Nils Gaup med et vitende smil. Det eneste Dagbladet kan avsløre er at noen får en kniv i seg, og at Nils Gaup og filmteamet har funnet sitt Misery Harbour i Gander.

Det er mørkt, råkaldt og spøkelsesaktig mellom de skjeggete granleggene i Thomas Howe Demonstration Forest utenfor trøstesløse Gander på Newfoundland. De siste scenene i filmen «Misery Harbour» skytes. Saint John's' og Newfoundlands vakre kyst er forlatt til fordel for innlandsbyen Gander. Her blåser en isvind noen få minusgrader ned til minus 25. Og det er her et slitent filmteam teller timer og minutter til hjemreisen om få dager.

«Misery Harbour» er blitt en realitet for dem alle.

Dødsfiender

Men midt inne i natta og skogen jobbes det på spreng.

Den danske skuespilleren Nicolaj Coster Waldau (Espen Arnakke) løper for livet og ender opp ansikt til ansikt med sin dødsfiende, John Wakefield, spilt av nordirske Stuart Graham. Det er fjerde og siste natta filmteamet til Gaup gulper varm, grønn te, het kaffe og knasker kjeks for å holde varmen i de ti timene som ender opp i to minutters film.

Skuespillerne hopper og slår floker, mens filmfolkene vralter rundt som astronauter på månen. Det er ikke mye Holywood-romantikk å spore imellom granleggene.

Og så blinker det i kniven. Igjen og igjen. For som regissør Gaup sier:
- Kutt - vi tar det en gang til.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Sandemose-film

- Neste gang skriver jeg et manus som handler om et femstjernes hotell på en sydhavsøy, sier amerikaneren Kenny Sanders med varmeelementer inne i vantene. Sammen med Sigve Endresen står han bak manuset til «Misery Harbour» som er hentet fra fire av Axel Sandemoses romaner.

- Det er ikke en film om Axel Sandemose, men om en ung forfatter som finner sin egen stemme, sier Nils Gaup raskt og fortsetter:
- Havørnens unger blir dyttet ut av reiret når de er flygeklare. Noen unger deiser i bakken og dør. Noen detter ned og skader seg, men klarer å komme seg på vingene igjen. Andre bare flyr. Jeg tror de som krasjer og flyr igjen er de mest spennende. Espen Arnakke er en slik person. Han må kaste seg ut i virkeligheten for å se om vingene bærer. For å finne sin egen forfatterstemme, må han gå tilbake til traumatiske opplevelser fra fortida. Og den som tror man er noe, gjør det ikke uten risiko. Uansett om man kommer fra Jante eller ikke.

Sameopprøret

- Hvor mye har du selv opplevd janteloven i livet ditt, Nils Gaup?
- Det har jeg ikke lyst til å snakke om nå. Når jeg lager film, er det alt jeg kan tenke på.

- Men du har filmprosjektet «Sameopprøret» klart?
- Ja, manus skal være klart når jeg kommer hjem om en uke. Jeg er født inn i historier om opprøret. Myter og historisk nedskrevne detaljer lever side om side. Ofte tror man det som er lengst vekk er mest spennende. Nå får jeg gå inn i min egen kultur som fortsatt har levende, mytiske elementer i seg, sier Nils Gaup.

Sammen med et team fra åtte land har Gaup holdt budsjettet på 38 millioner kroner.

- Her er meteorologene så flinke til å spå været at de har reddet hele budsjettet vårt, sier Gaup som følger med på Weather Channel hver dag.

Filmen er et samarbeidsprosjekt mellom Norge, Sverige, Danmark og Canada og spilles inn på både norsk og engelsk. Distributør er engelske Goldwyn. Premieren er høsten 1999.