Siste ord

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

«Det er jammen meg et godt spørsmål, rent prinsipielt, om sju dommere fra Strasbourg, fra Aserbadsjan og seks andre land, vet bedre hvordan ytringsfriheten i Norge ivaretas enn det Stortingsflertallet gjør.»

Med denne uttalelsen om den Europeiske Menneskerettsdomstol i Strasbourg (EMD), åpnet Kulturminister Trond Giske i forrige uke en debatt som hittil nesten utelukkende har foregått i de lukkede rom: Skal EMD kunne overprøve det norske stortingsflertalls vurderinger av hvordan menneskerettighetene, herunder ytringsfriheten, best ivaretas i Norge?

Denne debatten handler ikke om man er for eller mot politisk tv-reklame. Personlig er jeg skeptisk til slik reklame i alle medier; den fordummer lett den politiske debatt og favoriserer pengesterke aktører. Jeg er likevel for å etterleve EMDs dom, og for å følge dens prinsipielle konsekvens: Politiske ytringer er ytringer, også om man må betale for å få budskapet frem. Forbud mot ytringer er inngrep i ytringsfriheten, og er ulovlige i fravær av en god begrunnelse. Norge har ikke gitt noen god begrunnelse for hvorfor et totalforbud mot tv-reklame er nødvendig; det rammer dessuten også pengesvake aktører og ikke-fordummende ytringer. Totalforbudet er uforenlig med ytringsfriheten.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer