Siste reis for «Fru Nygaardsvold»

SUMSTAD i Roan (Dagbladet): En fin kveld i den trønderske høysommeren kom stedets siste aktive fisker, Åge Terning, rolig roende med en fin gammel færing langs stranda.

Underveis passerte han det nå nedrevne fiskemottaket, før han satte kursen mot støa der flere folk så ut til å vente på ham. Båten ble trukket på land, løftet opp og plassert i en bilhenger. Da den lå trygt bak stasjonsvogna, sa Åge til meg: «Her har du 'Fru Nygaardsvold', som skal kjøres til sitt siste hvilested.»

  • Bakgrunnen for dette særegne navnet på en robåt anno 1937, var et av de tiltakene Nygaardsvold-regjeringen satte i gang for å støtte kystbefolkningen. Målet var at fiskerne skulle komme ut av sine miserable økonomiske forhold gjennom kombinasjonen av statsstøtte og egeninnsats. Noen fikk betalt fibermateriale og garnnåler til arbeidet med å filere fangstredskap med effektiv maskevidde til sommerens silde- eller vintertorskefiske med riktig maskevidde. Andre mottok penger til å bygge seg nye robåter.
  • Peder Strøm var en av de sistnevnte, fortalte den nylig pensjonerte båtbyggeren og bygdehistorikeren Jon Monkan. Med bevilgningen på kr 36,50 bygde straumingen den færingen som seinere bare ble hetende «Fru Nygaardsvold». Større heder enn å kalle opp båten etter «Gubben»s bedre halvdel, kunne vel ikke DNA-politikeren fra Hommelvika få fra fjordfolket på ytre Fosen.
  • I Harald Berntsens mektige 700-siders biografi over Johan Nygaardsvold fra 1990, «I malstrømmen», skriver han følgende om dette kystprosjektet: «Framgangen og pågangsmotet gikk altså hånd i hånd med en økning i antallet selveiere på bekostning av de eiendomsløse. Det skapte en fornyet tillit til privateiendommen og det bestående samfunn på bekostning av ønsket om revolusjonerende samfunnsforandringer.»
  • Den marxistiske historikeren framholder videre at folk fikk det bedre, og at denne politikken skapte et nasjonalt samhold. Det hadde ikke vært til stede i de foregående tiåras samfunnsklima med sin krasse klassekamp. Mange har fortsatt gode minner om tida, som fikk farge av slagordet: «By og land, hand i hand.»
  • Slik må også de ledende politikerne i Roan kommune (Høyre og SV) ha tenkt, da de bestemte seg for å frakte færingen til det kommunale eldresenteret. Folk med demens får som kjent dårligere korttidsminne, men installasjonen «Fru Nygaardsvold» vil nok gi napp til erindringer om fjerne år da mennesker her til lands brydde seg mer om hverandre.