I HARDTRENING: Opprørere fra den tyrkisk-støttede nasjonale frigjøringsfronten i Syria forbereder seg på kampene som skal komme i Idlib. Foto: Aaref Watad/AFP/NTB Scanpix
I HARDTRENING: Opprørere fra den tyrkisk-støttede nasjonale frigjøringsfronten i Syria forbereder seg på kampene som skal komme i Idlib. Foto: Aaref Watad/AFP/NTB ScanpixVis mer

Idlib

Siste sjanse for å unngå blodbad i Idlib

Dagens toppmøte i Iran mellom Vladimir Putin, Hassan Rouhani og Recep Tayyip Erdoğan kan bli avgjørende for å unngå et blodbad i Syrias siste opprørskontrollerte provins. Men det et mange skjær i sjøen.

Kommentar

Mens Donald Trump advarer Syrias president Bashar Assad mot å gå til storangrep mot Idlib-provinsen, avholder russiske marinefartøyer øvelser utenfor den syriske delen av middelhavskysten. Og mens russiske jagerfly intensiverer bombingen av opprørskontrollerte områder i Idlib, sender Tyrkia militære forsterkninger inn i Syria. Myndighetene i Ankara advarer også om en humanitær katastrofe i området.

Rundt 60 prosent av Idlib-provinsen kontrolleres av syriske opprørere, de aller fleste islamister. Tidspunktet for Assad til å sette inn dødsstøtet mot disse nærmer seg. Egentlig skulle hans styrker gått til angrep for lenge siden, men han valgte i samråd med Russland og Iran å ta knekken på de fleste andre opprørskontrollerte områdene først. Ikke minst frykter Assad sammenstøt med Tyrkia som støtter en del av opprørerne i Idlib og som også kontrollerer Afrin-distriktet i nord.

Fredagens møte dreier seg først og fremst om Syria, men de tre statssjefene vil også diskutere nærmere politisk samarbeid, ikke minst fordi alle de tre lider under sanksjoner fra Donald Trumps USA.

Russland, Iran og Tyrkia står bak den såkalte Astana-prosessen, som er Vladimir Putins forsøk på å utmanøvrere FN og USA i Syria. Dette er det tredje toppmøtet som finner sted.

For Iran er det viktigst å beholde posisjonen landet har skaffet seg i Syria, både politisk og militært. Russland har reddet Assad fra nederlag og gir seg ikke i innspurten. Men russerne har også Tyrkia å tenke på. Samarbeidet mellom Moskva og Ankara er blitt stadig tettere etter at det var på et lavmål da tyrkerne skjøt ned et russisk jagerfly i grenseområdet mellom Tyrkia og Syria i 2015. Nå er Vladimir Putin interessert i å øke samarbeidet – for å drive inn en kile mellom Tyrkia og NATO.

Tyrkiske myndigheter ønsker ikke noe massivt angrep mot Idlib, både fordi de har ett tusen soldater og tolv observasjonsposter der og fordi de på grunn av kurdiske «fiender» i Nord-Syria ønsker en tilstedeværelse på syrisk territorium. Tyrkia frykter dessuten et voldsomt press fra flyktninger når Idlib faller. Ifølge FN befinner det seg tre millioner mennesker i denne provinsen. Halvparten av dem er flyktninger og opprørere som enten har kommet på egen hånd eller er blitt sendt dit som en del av russernes og Assads «evakueringsavtaler» – fra steder som Aleppo og Øst-Ghouta. Mange av disse vil for enhver pris unngå å havne i Assad-regimets klør.

Tyrkias støtte til Idlibs opprørere har vært en torn i øyet på Bashar Assad – og på russerne. I forhandlinger den siste tida har Tyrkia tatt avstand fra den dominerende opprørsgruppa Tahrir al-Sham. Denne gruppa domineres av folk fra den tidligere Nusra-fronten og skal fremdeles ha bånd til al-Qaida.

Den andre store gruppa, Den nasjonale frigjøringsfronten, er en paraplyorganisasjon som støttes av Tyrkia. Den støtten vil ikke Tyrkia oppgi hvis landet ikke får store motytelser. Derfor er det lite trolig at Erdoğan uten videre ønsker å oppfylle russernes ønske om hjelp for å ta knekken på hans syriske alliansepartnere.

Med iransk og russisk støtte startet Bashar Assad angrepene mot Idlib i august. Tirsdag gikk russiske bombefly på vingene for å angripe opprørsstillinger. Russiske myndigheter hevder at de bare angriper opprørere, men som vanlig i slike angrep fra lufta blir også sivile drept.

Foreløpig pågår de fleste av kampene i den sørlige delen av Idlib, blant annet fordi Bashar Assad vil beskytte Latakia-disktriktet, som han og hans mektige familie kommer fra.

Hvis Assad går til storangrep på Idlib, kan tusener av mennesker blir drept, og det hele kan fort utvikle seg til en humanitær katastrofe av dimensjoner. Det er noe Russland neppe er interessert i.

Derfor ønsker Vladimir Putin er løsning der USA og Europa er med. Men det skal trolig mye til å få Donald Trump på laget, og hva slags løsning vil Vesten akseptere?

Etter at toppmøtet i Iran er avsluttet er det meningen at utsendinger fra Russland, Iran og Tyrkia til uka skal møte FNs spesialutsending til Syria, Staffan de Mistura i Genève.

-Dette møtet vil bli sannhetens øyeblikk når det gjelder den politiske prosessen i Syria, sier FNs spesialutsending.

Det er dessverre liten grunn til generell optimisme. Men det viktigste akkurat nå er å forhindre masseslakt i Idlib.