Siste skål for Guy

Maler, grafiker og scenograf Guy Krohg er død, 85 år gammel. Verdensbildet er en fargerik bohem fattigere. - Vi er samlet med mat og rødvin i Guys ånd, sa sønnen Frode Krohg da Dagbladet delte et glass sammen med Sossen og familien i går kveld.

HALVDAN SVARTES GATE (Dagbladet): Fred og frihet, roser og rødvin over minnet. Guy Krohg sovnet inn lørdag kveld på Ullevål sykehus. Han ble 85 somrer. De som vil, kan tenke på hans maleri «Livet gjennom oss».

- Dette er ikke tragisk, men det er selvsagt trist for familien, sier sønnen Frode Krohg, som vennlig åpner dørene for Dagbladet. Vi deler et glass sammen med Guys hustru Sossen og den nære familie.

Sammen kan vi se i rett linje bakover i tid. Med Guy som guide følger vi i de ravende bohemske fotspor. Hilser på hans far, maleren Per, og bestefar, maler og forfatter Christian. Vi kan også driste oss til flørt med skjønne Oda før vi jaggu oppdager Jappe Nilssen og Hans Jæger. Ketil Bjørnstad har tonesatt seansen, «Sommernatt ved fjorden».

 Stakkars hund

Oslos kveld og høsten har hvitt i håret. I trappa opp til boligen møtes vi av en bjeffende hund. Guy Krohg malte med poetisk følsomhet bildet «Stakkars hund».

- Guy hadde levd et langt og rikt liv. Senest i sommer var vi ute på en reise sammen på steder han gjerne ville oppleve igjen, blant annet i Provence. Han sa at han ikke var redd for å dø, men egentlig klar til å pigge av. Ja, det var hans egne ord. Etter at han fikk slag for ett år siden, var hans største redsel å få et slag til fordi han hadde tre bilder igjen å male, forteller sønnen Frode som legger til at Guy rakk alle tre bildene.

- Pluss noen til.

 Ung dryade

Hustru Sossen får flere telefoner fra hyggelig mennesker som vil kondolere.

- Takk skal du ha, Toralf, ja det er et stort tap for oss alle. Han var jo der for oss alle og ordnet opp, sier Sossen. Hun skjenker en liten ekstraslurp med vin til avisa med ordene:

- Guy og jeg elsker Dagbladet, vi er takknemlige. Det var denne avisa som i mange år ga oss penger så vi overlevde i Paris, sier Sossen, som i tapet av sin elskede mann sitter ved langbordet. Fortsatt som tatt ut av Guys maleri, «Hun var en ung dryade».

Sønnen Halvor bryter rosen med noe ord fra oppvekst i Paris: - Ja, vi barna måtte leve på lut og kald vann, mens Guy og Sossen svingte seg på byen, sier han.

Lune smil og nok en skål. Setningen skaper ikke harme eller ønsker om en flaske med absint. Sossen trekker fram Edith Piaf.

- Det var jo Guy som på mange måter oppdaget Edith Piaf for nordmenn. Han hørte henne i Paris da han var 14 år gammel. Hun sto ute på gata og sang sammen med trekkspiller. Da hun var i Norge, husker jeg at vi etter konserten gikk bak scenen for å treffe henne. Hun blunket til Guy. Hun ville ha ham med på bakrommet, men da dro jeg ham med meg. Jeg pleier ikke å gjøre slikt, sier Sossen med et smil. Hun forteller at hun har skrevet en bok om Guy.

- Men det er ingen som vil gi ut «Skissebokens Huskestue». Jeg leverte den til Tiden forlag, men da ringte Aschehoug og sa at jeg måtte være lojal mot dem. Så jeg var det da, men så ville ikke Aschehoug utgi boka.

Frode forteller at Guy malte de siste strøk mandag .

- Vi satt rundt senga hans lørdag kveld, og da kunne vi se restene av maling under neglene. Han malte til det siste.

 Bleken på tråden

Maleren Håkon Bleken får vi på tråden:

- Jeg kjente ham ikke godt, men jeg har jo truffet ham noen ganger opp igjennom åra, og han var et jævla hyggelig og varmt menneske med en uimotståelig sjarm. Jeg snakket særlig med ham da han reiste rundt med Jules Pascin-utstillingen, da var han i Trondheim. Pascin var jo elskeren til hans mor. Guy Krohg var en fin maler, men først og fremst var han en stor scenograf. Det er helt klart en epoke som er slutt med hans bortgang. Det er ikke mange igjen som er ekte malere og bohemer, sier Håkon Bleken.

Første gang Guy ble nevnt av sin berømte bestefar Christian, var 2. august 1917. Christian skriver i et brev til Anna Archer i Skagen følgende: «Sagen er, at vi tænker at komme en Tur til Skagen, min Kone og jeg, min Søn Per, hans Kone og en liden Gut han har faat for et Par Dage Siden/...»

 Vinterblomster

I går kveld, 85 år etter brevet fra bestefar Christian, som forfattet verket «Kampen for tilværelsen»:

- Vi hedrer Guy på denne måten, med en middag og noen glass vin, det er i hans ånd.

Rundt bordet sitter den nærmeste familien. Et nydelig stilleben «Siste skål med Guy». Han som ble født 27. juli 1917. Sønn av Per Krohg og Lucy Vidil. Elev av far Per ved Statens håndverks- og kunstindustriskole og av Axel Revold på Statens kunstakademi. Guy vokste opp i Frankrike, og debuterte på Høstutstillingen i 1937.

- Han var aktiv helt fram til det siste. Hans siste store utstilling var i sommer ved et galleri på Dokka. Vi har i kveld snakket om å kontakte Kunstnerforbundet for å høre om de vil vise en stor retrospektiv utstilling i løpet av det neste året. Samtidig åpner vi snart en liten utstilling i Galleri Ymse med noen av hans bilder, forteller Frode Krohg.

Han følger oss ut av nummer 48, i ly av Frognerparken i Oslo. Den monumentale skulpturen av Christian har kram snø i fanget. Det er en bagatell.

Kampen for tilværelsen fortsetter. I bulevardene Montparnasse og Raspail.