MILITÆRSTYRE: Soldater pågriper en rødskjortet demonstrant mot det militære kuppet. Nå lar de militære seg bruke sv Thailands elite som siste skanse mot velgerne makt. Foto: REUTERS / Scanpix / Erik De Castro
MILITÆRSTYRE: Soldater pågriper en rødskjortet demonstrant mot det militære kuppet. Nå lar de militære seg bruke sv Thailands elite som siste skanse mot velgerne makt. Foto: REUTERS / Scanpix / Erik De CastroVis mer

Siste skanse

Til slutt, etter mer enn et halvt års mislykket undergraving, måtte eliten i Thailand sette inn de militære for å styrte landets folkevalgte regjering, skriver Einar Hagvaag.

Kommentar

Tirsdag erklærte de militære unntakstilstand, de innførte krigslover, men lot landets midlertidige regjering sitte. Det var ikke et militært kupp, erklærte sjefen for hæren, general  Prayuth Chan-Ocha. Men nei, et «militært ikke-kupp», var naturlig nok meningsløst, måtte generalen innse to dager etterpå.

De militære hadde innkalt lederne for alle politiske grupper til samtaler, som varte et par timer på onsdag, hvor de fikk noen «hjemmelekser» å gruble over. Det samme så ut til å skulle skje dagen etter. Men i stedet ble de politiske lederne arrestert, deriblant tidligere statsminister Yingluck Shimawatra, som ble avsatt av Grunnlovsdomstolen 7. mai, og flere i hennes familie.

I alt ble et hundretalls politiske ledere fra det inntil da regjerende partiet Pheu Thai og det opposisjonelle Demokratpartiet sperret inne på ukjent sted av de militære og fratatt sine mobiltelefoner. De militære ville gi dem «tid til å tenke» og oppfordret dem til «å endre oppfatning», het det.

General Prayuth kunngjorde plutselig et statskupp og sto fram som leder for en militær junta med det orwellianske navnet «Nasjonalrådet for å Opprettholde Fred og Orden». Grunnloven fra 2007 er opphevet, unntatt kapittelet om monarkiet. Senatet, hvor halvparten av medlemmene ikke er folkevalgte, men utnevnte, er ikke oppløst, og domstolene får virke. Portforbud er innført. Politiske forsamlinger av mer enn fem personer er forbudt og straffes med opp til ett års fengsel, bøter eller begge deler. Sensur er innført. Ingen frist er satt for å gjeninnføre demokratiet.

Hva hadde endret seg fra tirsdag til torsdag? Allmenn sikkerhet hadde i alle fall ikke  forverret seg. Trodde virkelig general Prayuth at han kunne forhandle seg ut av Thailands grunnleggende problemer på to dager? Eller ville han bare samle de politiske lederne for lettere å arrestere dem?

Dette er det andre militære kuppet mot «rødskjortene», som de kalles. Det første var mot statsminister Thaksin Shinawatra, broren til Yingluck, i 2006. Fra det kongelige eneveldet ble avskaffet i 1932 har det vært 19 militære kupp eller forsøk på det. Med gjennomsnittlig fire år og fire måneder mellom hver gang forteller historien hvor politisk mislykket de militæres stadige innblanding har vært på lang sikt.

- Dette er en seier for folket. De militære har gjort sin jobb. Og vi har gjort vår jobb, uttalte Samdin Lertbutr, en av lederne for «gulskjortene» som har protestert i gatene i Bangkok i et halvår for å velte statsminister Yingluck, ifølge New York Times.

Anført av tidligere visestatsminister Suthep Thaugsuban, som ble innsatt av de militære, har de gule fra november forsøkt å lokke de militære til å gjennomføre et kupp. Suthep ville erstatte Yinglucks folkevalgte regjering med et «folkeråd», som ikke skulle velges av folket, men utpekes av «noen». Dette skulle så gjennomføre reformer med sikte på å gjøre det umulig for de røde å vinne et valg. Nå har de militære påtatt seg oppdraget. Suthep har vunnet, men også han er arrestert.

Mer enn et halvårs uro i gatene i Bangkok og andre byer har kostet 28 menneskeliv og flere hundre er såret. Noen er skutt, andre rammet av granater. Ukjente provokatører har stått bak angrepene. Begge sider anklager hverandre.

Yingluck og partiet Pheu Thai vant klart valget i 2011. I desember i fjor utlyste statsministeren overraskende et nyvalg i februar, for å forsøke å roe ned demonstrasjonene i gatene. De gule ble tatt på senga. Demokratpartiet, det største i opposisjonen var i villrede, for de så for seg et valgnederlag igjen. Partiet har ikke vunnet et valg etter 1992.

Suthep, som tidligere har vært en leder i Demokratpartiet, ville ikke ha noe valg. Demokratpartiet oppfordret til valgskulk. Sutheps flokk greide å hindre valget i noen valgkretser ved å sperre valglokalene. Seinere ble valget erklært ugyldig, og 7. mai avsatte Grunnlovsdomstolen Yingluck.

Domstolene, Senatet, som Yingluck forgjeves forsøkte å gjøre helt folkevalgt, og de militære er den thailandske elitens flomvern mot velgernes makt. De militære er siste skanse.

De gule kalles så, fordi gult er kongedømmets farge og tidligere bar de gule skjorter. De består av ultra-monarkister, eliten og store deler av middelklassen i Bangkok og er sterke i den sørlige landtarmen med alle feriestedene.

«Rødskjortene» er en bevegelse som ble skapt av milliardæren Thaksin Shinawatra, og som har utbredt støtte i de folkerike og fattige landsdelene i nord og nordøst. Thaksin vant deres støtte ved å innføre gratis skolegang og helsestell, billige lån til bøndene og landbruksstøtte. Mange analytikere sier han innførte moderne politikk i Thailand. Nord og nordøst har opplevd gjennomgripende utvikling under hans og etterfølgernes styre.

Thaksin var den første statsministeren i historien som satt gjennom en hel valgperiode og så klarte å bli gjenvalgt. De militære måtte gripe inn for å fjerne ham i 2006.

De gule kaller ham korrupt og anklager ham for valgfusk. Ettersom korrupsjon er utbredt i landet må Thaksin være lurere enn sine motstandere på dette feltet også, skulle man tro. Han har bodd i utlandet, først og fremst Dubai, i årevis. Hjemme er han dømt for maktmisbruk, det vil si korrupsjon, til to års fengsel. De gule mener han fjernstyrte landet gjennom søstera.

Men uansett hvordan man vrir og vender på det: Thaksin og hans etterfølgere er enten fradømt sine embeter av domstolene eller fjernet av de militære. Domstolene har avsatt tre statsministre. De rødes partier er etter tur blitt forbudt og oppløst. Men hver gang velgerne har fått lov til å stemme så har de røde vunnet valget.

Flere politiske analytikere ser dette som en kamp om å styre landet under det tronskiftet som snart vil komme. Den høyt elskede kong Bhumibol Adulyadej er 86 år gammel og svak. Kronprinsen har ikke rare tilliten på noe hold. Ultra-monarkistene mistenker ham for å like Thaksin. Og de mener de røde er en fare for kongedømmet.

I mai 2011 ble en framtredende leder og parlamentariker for de røde, Jatuporn Promphan, dømt til fengsel for en uttalelse som angivelig viste manglende aktelse for kongehuset. Anmeldelsen kom fra general Prayuth som nektet for å blande seg inn i politikk. Han gjorde det for å beskytte monarkiet, sa han. Foran valget i juni 2011 oppfordret Prayuth velgerne til å stemme på «gode folk», og da mente han nok ikke Yingluck og hennes flokk. Det er nok de samme «gode folk» som Suthep snakket om å utpeke til det ikke-valgte «Folkerådet» som skulle overta regjeringsmakta.

Og nå har Thailand fått en militær junta av «gode folk», to generaler, en admiral og en politisjef. Da ofrer nok gladelig Suthep noen dager i fangenskap hos «gode folk».

Fordømmelsen av kuppet i utlandet er samstemt, fra Japan og Australia til EU og USA, om enn noen tier stille. Utenriksminister John Kerry i USA sier kuppet ikke kan forsvares. USA ber om «øyeblikkelig gjeninnføring av sivilt styre, gjenoppretting av demokratiet og, opplagt, respekt for menneskerettighetene under disse usikre tider».

Vi får se hvor lang tid det tar før de militære og deres oppdragsgivere finner ut av hva de nå har stelt i stand. Det er allerede meldt om demonstrasjoner mot kuppet. Heller ikke i Thailand er en militær junta noe annet enn et hjelpeløst svar på politiske utfordringer i året 2014.