Sistemann til Thailand

Er Thailand blitt det nye Mallorca?

JEG HAR VÆRT immun mot reisebasillen. I årevis har det ungdommelige reisebyrået Kilroy ropt «Fort deg, reis før det er for sent!», uten at jeg har følt presset på kroppen. Flere av mine barndomskamerater har reist jorda rundt to ganger, mens jeg har nøyd meg med t-banen til Manglerud. Og ifølge Kilroy er det allerede for sent for meg nå. Jeg har nemlig passert 26 og er ikke student. Men nå drar jeg endelig.

- GIDDER DU å kjøpe med en sånn fletta veske til meg? spør en venninne og forteller meg hvor i Bangkok de selges.

- Og en sari til meg! sier en annen.

Jeg har nettopp sluppet nyheten om Thailand-turen til gjengen rundt kafébordet.

- Du burde ta med deg favorittklærne dine til en skredder og be ham kopiere dem. Det koster ingenting!

DET VISER SEG RASKT at jeg er den eneste jeg kjenner som ikke er lommekjent i Thailand. Navn som Ko Phayam, Ko Pha Ngan og Phi Phi Leh glir like lett over folks tunger som Lillestrøm og Kløfta. Jeg får adresser til gode hoteller. Reiseruter til de beste dykkestedene. Jeg blir rådet til å kjøpe DVD-spiller og billige merkeklær. Alle kan prisen i bath. Og dersom jeg skulle blir fristet til å kjøpe for mye, er det bare å sende sakene hjem i pappesker.

Vi har vokst opp i et land som er så svinedyrt at lave priser har blitt selve symbolet på Paradis. Men jeg må innrømme at handlelista jeg nå har på innerlomma har redusert den eksotiske reisen til noe som minner om en harrytur til Svinesund.

- DRA HELLER til Laos, Vietnam eller Kambodsja, er rådet fra en annen verdensvant bekjent.

Han synes at Thailand har blitt traust. Et familiested. Det nye Syden. Reiseskribentene mener også at landets hippe dager er talte, og guider oss fram til de få stedene som ikke er nevnt i reisehåndbøkene. «Dra til Ko Phayam før det er for sent! Snart kommer boomen!» skrev Aftenposten i november. Men hvem vet hva som kan ha skjedd siden november? Helst vil vi nok bruke Asia som hytta på fjellet. Her skal det være primitivt og enkelt. Ingen parabol. Ingen MTV. Bare oss og den uberørte naturen.

VI INNRØMMER at latterlig lave priser og billige skreddere er vel så viktig som strender og sol, men ergrer oss likevel over «turistifiseringen» av Thailand. Vi vil altså utnytte lokalbefolkningen, uten at de skal få muligheten til å utnytte oss. Jeg orker ikke være så hipp på ferie. Jeg gidder ikke å trampe innover jungelen på jakt etter uberørte skreddere. Jeg har ikke lyst til å spre dollaren til nye fjellandsbyer. Jeg tar heller med meg Lonely Planet og går den vanlige stien.

DET NYE SYDEN? Vi innrømmer at latterlig lave priser og billige skreddere er vel så viktig som strender og sol, men ergrer oss likevel over «turistifiseringen» av Thailand, skriver artikkelforfatteren.