Sistesidegutten

Nederst til høyre på sistesida lever Morten M. hver eneste VG-dag i sin egen absurde tegneverden. Sistesidegutten har levert humor i 25 år. På tide med en alvorsprat på tvers av de tabloide grensene.

Verdens Gang har et par ting vi misunner dem: Morten M. og opplagstallene. Utover det framstår avisa - med visse utenrikssportslige unntak - som en veldrillet militærleir der general Bernt Olufsen og marinejeger Olav Versto styrer troppene til tabloide seirer over erkefiende Dagbladet.

DERFOR FIKK VI

lurt sistesidegutten gjennom 25 år, Morten M., til å desertere i cirka to timer.

- Hvordan kom du deg inn i den andre avisa ?

- Arild Nyquist og jeg hadde laget ei bildebok som het «Snekkeren kommer». Dette var i 1978. Vi ville ha presseomtale, og vi besøkte VGs kulturavdeling med Klaus Krogh. Mens vi satt der, begynte jeg å tegne en Storm-P-aktig liten tegning - med undertekst - og spurte om avisa ikke trengte slike hver dag. Daværende redaktør Andreas Norland sa ja. Jeg har ofte lurt på hvor jeg hadde vært hen uten VG, sier Morten M.

- Hvordan i all verden har du klart å produsere en tegning nesten hver eneste dag i 25 år`?

- Ikke nesten hver eneste dag. Det har vært hver eneste avisdag og jeg ble nærmest litt sjokkert da det viste seg å være totalt 9600 tegninger. Men en avtale er en avtale, det lærte jeg av min far. I likhet med min gode venn Finn Graff er jeg av den gamle skolen, du holder hva du lover, sier Morten M. og legger til:

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Det har gått utover ferier også. Av kona er jeg pålagt å si at det også har gått utover familielivet.

BAKSTIKKENDE BIKKJER

er det mye av i M.s verden:

- Alle som har hunder, vet at de er noen råkåte dyr. De prøver seg overalt.

Grønnsakene til Morten lever også usunt. Orderud-sokken er i ferd med å stille til valg. Bondevik bør passe seg. Morten heter egentlig Kristiansen til etternavn. Bosatt på Skøyen i Oslo og gift med Sissel Gjersum (dyktig illustratør/designer med en Bragepris på peishylla). Hans mor var tegner, far oppfinner. Morten M. er Oslo-gutten som ikke hadde skole som førstehobby.

- Jeg bodde på vestkanten og gikk på skole på østkanten. Hjemme på Frogner måtte jeg si «gaten» og «banan», mens på skolebussen til Bjølsen måtte språket gjøres om til «gata» og «bannan». Som de aller fleste ungdommer gikk jeg igjennom ei tid med psykiske problemer. For å få orden på hodet mitt leste jeg mye filosofi, og ble tidlig fanget av surrealismen med blant andre André Breton. Dette var nødvendig terapi for å få orden på hodet. Etter hvert gikk jeg på Fagerborg skole, ble riktignok utvist, men dette området av byen var utmerket for å lære anarki. Du vet der øst møter vest.

- Var du en racer i fabulerende stilskriving?

- Mine skolestiler endte alltid med at jeg begynte å illustrere dem i margen, og det tok etter hvert av.

SAMMEN MED

filmfotograf Harald Paalgaard fikk Morten i sin tid et kunstnerstipend. Det skulle brukes på den tyske Münster-skolen.

- Jeg var opptatt av å kunne gjennomføre en skole for å tilfredsstille min far. Harald og jeg reiste ned med Ålborg-båten som det het, og kom oss til Münster. Det viste seg fort at skolen ikke var noe for oss. All undervisning gikk på tysk, og professorene gikk rundt i hvite frakker. Vi ble der til stipendet var brukt opp, og så reiste vi hjem. Det vil si, jeg våget ikke å reise hjem fordi jeg nok en gang ikke hadde gjennomført en skole. Derfor var jeg opptatt av å finne meg en jobb som tegner, og den gangen var det mulig å få en jobb ved å møte opp i en redaksjon. Plutselig satt jeg som politisk tegner i Stortinget for Nationen sammen med politisk journalist Kjell Harberg.

MORTEN M.

har også fantet gatelangs for å selge vitsetegninger til stykkpris. Til ukeblader og magasiner sammen med den gode humorkollega Arvid Andreassen.

- Orderud-sokken, hvordan dukket han opp?

- Jeg ble så fascinert av den, men jeg vet ikke hvorfor. Den er fin å ha som metafor fordi han kan mene og grise til alt. Sokken gjorde også at jeg fikk huden full av kjeft i vinter. Sokken sto i Slottsparken og så noe rødt i snøen, og spurte: - Er det kongen som har slått lens? Det var skremmende så mange som ble virkelig sinna og kalte meg majestetsfornærmer og det som verre var. Egentlig er det ikke så underlig, for nymoralister er det mange av i Norge - også på den radikale venstresida. Jeg har også fått brev fra samer som mener jeg er ute etter dem. De undertegnet med «Betenkte samer».

- Sensur i VG?

- Det hender det, ja. Redaktør Einar Hanseid var jo en brumlebasse, men ganske så pysete når det gjaldt å ta sjanser. Det merket jeg, men jeg vil til min død forsvare Andreas Norland. Han var et ja-menneske, som nok ikke alltid visste hva han sa ja til. Men du verden så mye moro vi hadde. En sommerkveld Knut Borge og jeg satt på Tostrupkjelleren fikk vi det vi mente var en god idé. Fine i farten gikk vi opp til Nordland og sa at vi ville jakte på Golfstrømmen i Oslofjorden. Nordland nikket og mente det var en god idé, selv om vi forlangte en sekk med hvitvin og en cabincruiser.

- Fant dere spor etter strømmen ?

- Nei, men vi holdt på å drukne om bord i en lekk gummibåt.

KNUT BORGE

var en god parhest for Morten M. i mange VG-år. De var også utsendt fra avisa to ganger for å dekke de overkulturelle festspillene i Bergen.

- Vi var nesten ikke ute av hotellrommene våre i løpet av ei uke. Jo, vi intervjuet skopusseren på hjørnet, og det beste av alt var at vi bodde på naborommet til Stan Getz, forteller Morten M., som også har strektid fra Dag og Tid, Ny Tid og humormagasinet KOnK.

- Grunnen til at det er en «liten n» midt inne i navnet «KOnK», er at vi brukte lettraset for å sette navnet, men så manglet vi en stor N. Vi hadde ikke penger til å kjøpe flere bokstaver.

SAMTALEN GÅR

videre, innom kjøleskapet med redde italienske oster, og om hvorfor Norge på dårlige dager er befolket av 99 prosent politifolk og én prosent lærere. Pluss frisoner som Fredrik Stabel og Gösta Hammarlund med flere.

- Hammarlund ble jeg veldig opphengt i. I en lang periode laget jeg også menn på farten i bybildet. Mange sier kanskje at jeg nå driver med det reneste uaktuelle nonsens og at jeg var bedre før. Jeg tror jeg må gjøre noe jeg er fornøyd med selv, det er viktig. Blir du opptatt av å tekkes noen bestemt, er du ferdig. Jeg vil utforske det ytterste rommet med hodet i behold.

DAGEN BLIR

ikke helt den samme uten M.

BARE I DAGBLADET: Morten M. for første gang eksklusivt på trykk i Dagbladet. Vi regner med at VGs samlede ledelse ikke finner fram vær plagsom-plakaten.