Sitter som en magnet

Melankolsk lo-fi fra The Magnetic Fields.

||| ALBUM: I kontrast til den ganske støyende «Distortion» (2008), serverer låtskriver og vokalist Stephen Merritt her motstykket «Realism».

At det ble spilt inn omtrent samtidig, understreker at Merritts bandprosjekt er nærmest altomfattende. Musikalsk ligger «Realism» nærmere mer strigla «I» (2004) og det genierklærte trippelalbumet «69 Love Songs» fra 1999.

Variety folk kaller Merritt det sjøl, og som alltid er det en ganske snodig tilnærming til barokkmusikk i tillegg til engelsk folkrock.

Foto: Nonesuch/Warner
Foto: Nonesuch/Warner Vis mer

Ved siden av Merritts stemme, høres som vanlig en del uortodokse instrumenter (og ingen synther, som det blir gjort et poeng av) - samt stemmene til Claudia Gonson og Shirley Simms.

Den lystige «allsangen» «We Are Having A Hootenany» og «Everything Is One Big Christmas» høres ut som de kunne vært med i en Monty Python-film, mens «Walk A Lonely Road» bare er søt.

Mot slutten blir det mer pludrete. Ikke stor kunst, men akkurat sånn det skal være i Magnetic Fields' univers.

Sitter som en magnet