Cuba i Donald Trumps tid:

(Sitter) stille i cruise-båten på Cuba

Et drøyt år etter Obamas historiske besøk på Cuba anløper cruisebåtene den renoverte havna i Havanna, og amerikanske turister høres tydelig og gjør seg bemerket i bybildet, skriver Kirsten Karlsen.

Kommentar

For øvrig er stemningen avventende på Cuba. Den sterke retorikken mot USA for den økonomiske blokaden og alt USA har begått mot landet gjennom åra, som åpenbart måtte til for å balansere Barack Obamas popularitet, høres lite nå. USA har fått en ny, uforutsigbar president, som kan tenkes å ville skru tida for USA og Cubas relasjoner tilbake. Nå sitter cubanske myndigheter og medier mer stille i båten, som om man unngå å minne Donald Trump om Cubas eksistens. Han har jo også mye annet å drive med.

En annen grunn til å vente og se er at Cuba står overfor et generasjonsskifte. Raúl Castro har varslet at han går av som president i 2018. Resten av den såkalte revolusjonsgenerasjonen – de som deltok i revolusjonen i 1959 og har bygd opp det sosialistiske regimet siden – blir gradvis faset ut. Selv om det er visepresident Miguel Díaz-Canel som for lengst er utpekt som etterfølger, kan man aldri vite helt sikkert i et så pass lukket regime. Vil de økonomiske reformene fortsette? Eller blir tida skrudd tilbake? Det vites ikke.

Det er snart to og et halvt år siden Barack Obamas historiske tale om normalisering med Cuba, og altså mer enn ett år siden hans like historiske besøk på øya. Før det og før han forlot det hvite hus, brukte han sine presidentfullmakter til å begrense og uthule den økonomiske blokaden mot Cuba så mye som mulig.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Resultatet er kraftig økning i tallet på amerikanske turister, mer penger sendt fra cubanske eksil-miljøer til familien og venner i hjemlandet og kort sagt mer penger inn i cubansk økonomi. I fjor slo turiststrømmen til den karibiske øya alle rekorder: Fire millioner besøkende, i hovedsak fra Europa, Canada og USA. Selv om blokaden ikke tillater charterturisme, er det nå forholdsvis lett for amerikanere å besøke Cuba.

Men José Martí-flyplassen utenfor Havanna er for liten, hotellkapasiteten sprengt, tross statlige og utenlandske investeringer i nye prosjekter, og prisene er så skrudd i været at amerikanske flyselskaper har begrenset antallet flygninger til Cuba, meldte Le Monde i mars.

I sentrale strøk i Havanna er det nå rom til leie i snart hver gate. De som har hus og leiligheter som egner seg, søker og får linsens for utleie. Andre bruker bilen og sine språkkunnskaper som drosjesjåfører og guider. Tendensen til at velutdannede lærere, ingeniører og til og med leger slutter i de statlige jobbene fordi de tjener langt mer på turister, øker igjen.

Varemangel har vært et konstant problem på Cuba siden sammenbruddet i østblokken og kriseårene på 90-tallet. Nå klager mange cubanere på at de som leier ut eller driver restauranter, eller andre som har penger til rådighet, kjøper opp lagrene av toalettpapir, øl eller hva det måtte være. På svartebørsen finnes alt, men til høye priser.

De som ikke har slektninger som sender penger til oppussing av hus, investering i spisesteder eller biler og ikke jobber i de private restaurantene, ser ingen Obama-effekt. Forskjellene øker, noe som opprører cubanere som er vokst opp med ideen om at alle skal ha det samme. Verre enn at noen blir rikere, er det at de selv stagnerer, må reise byen rundt for å finne helt nødvendig ting, og at kvaliteten på skole og velferdstjenester forringes. I fjor viste tallene for landets økonomi tilbakegang. Det forklares i stor grad med krisa i Venezuela, som gjør at landet ikke kan subsidiere olje til Cuba i bytte mot cubanske helsetjenester i samme grad som tidligere.

Obamas besøk i fjor vår skapte synlig begeistring på Cuba, men også reaksjon. En av dem som satte ord på irritasjonen i en helside i partiavisa Granma, var Fidel Castro.

Nå er han død. Neste år skal broren gå av som president. Kanskje fortsetter han som partisekretær eller i andre sentrale roller. Uansett er det duket for et generasjonsskifte. Om det blir mer av det samme, eller noe nytt, er uvisst.

Og like uvisst er det hvilken retning det skjøre forholdet mellom USA og Cuba tar. Trump har hatt svært mye annet presserende å håndtere enn Cuba. Hva han foretar seg den dagen Cuba dukker opp på agendaen, er like uforutsigbart som mye annet med denne amerikanske presidenten. Han har sagt at han vil gjøre om på alle Obamas presidentbeslutninger. Men om han gjør det i tilfellet Cuba, er åpent.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook