Så lenge den nasjonale konflikten i Ukraina er innbakt i den storpolitiske konflikten som nå kvesser seg til på flere områder, blir det neppe noen varig fredsløsning der før Russland og USA kommer fram til et kompromiss. Uten det må vi innse at Europa på nytt kan kastes ut i en krig vi ikke vet følgene av. Norges støtte til USAs konfrontasjonspolitikk bidrar til å forverre situasjonen.

Russland har trampa på folkeretten fler ganger etter det vestlig støtta Maidan-kuppet for et år siden. Det bør man se som en reaksjon på at USA - siden 1991 - målbevisst har flytta sine militære, politiske og økonomiske posisjoner lengre og lengre i retning Kreml, på en måte som russerne oppfatter som truende. NATOs sanksjoner mot og «isolering» av Russland har på ingen måte lykkes i å få russerne til å gi opp sin politikk overfor Ukraina, det har tvert i mot økt den russiske besluttsomheten om å beskytte sin innflytelsessfære mot det de opplever som en fiendtlig omverden. Den samme dynamikken skapes av NATOs militære opptrappinger. Dette avler en voldsspiral hvor endepunktet kan bli en storkrig mellom NATO og Russland på ukrainsk territorium.