Situasjonsrapport fra en liten øykommune

DET ER VÅR

i Austevoll, i havgapet vest i Hordaland, med fuglesang, blomsterflor og lysegrønne bjørker. Den lyse årstiden er her, og alt skulle være godt for store og små.

Men nå slår den kommunale vårknipa til igjen i form av Fylkesmannens årvisse retur av kommunebudsjettet. Sammen med flagg, feiring og forventninger i mai, kommer også frykten for en ytterligere rasering av fellesgodene i kommunen. Kravet i år er at ytterligere 5,5 millioner skal kuttes i kommunebudsjettet. Vi har etter hvert tolerert reduksjoner, blant annet pleie- og omsorgshjem, svak helsesøsterdekning, flyktningskonsulent og en lang periode uten tannlege. Vi har måttet akseptere stengte bassenger, nedlagte og nedslitte skoler og oppsigelse av ungdomsansvarlig personell i kommunen. De psykisk utviklingshemmede har mistet dagtilbudet sitt. Austevoll er den kommunen i fylket som investerer minst i barn under 5 år, har noen av de billigste grunnskoleplassene og er glade for at biblioteket blir delprivatisert, ved at lokale krefter overtar husleien. Suksessen med privat støtte til biblioteket har falt i smak hos den unge FrP-ordføreren. Nå foreslår han fullprivatisering av kulturskolen eller, som han velger å kalle det, «selvfinansiering», vel vitende at det er en umulighet.

I Austevoll er kulturskolen det mest populære tilbudet til barn og unge, sammen med fotballen. Den administrerer 3,5 årsverk for å undervise rundt 130 barn, og med 60 andre på venteliste til enhver tid. Fra og med i år blir det den dyreste kommunale kulturskolen i landet, sammen med Oslo, uten at søkningen har gått ned. Så ordføreren satser på at «tar vi den, så tar vi den også», og foreslår en femdobling av den allerede høye årsavgiften. Da står så kommunen igjen med 0 kr i utgifter. Dette vil på papiret gi kommunen 1,1 million i innsparing. Til tross for ryktet, så er ikke alle i Austevoll millionærer, og en kontingent på 10000 kr innebærer i praksis en nedleggelse av kulturskolen. Og der nedlegging av grendaskoler rammer lokalt, så vil nedlegging av kulturskolen ramme hele kommunen. Da forsvinner 20 års oppsamlet erfaring og rutine, med de kreftene som ikke bare underviser barn, men også bistår under revyer, musikaler, i kor, korps og musikktilbudet til de psykisk utviklingshemmede. Gleden som kultur gir både utøvere og publikum forsvinner. Det er i sannhet et fattig samfunn som står igjen, og ikke bare økonomisk.

DE ØREMERKETE

statsmidlene til kulturskolen ble fra og med i år lagt inn som et tilskudd i rammebevilgningen. Det kan kanskje være å kreve et for langsiktig perspektiv for noen av dagens kommunepolitikere å innse at rammetilskuddet kan bli redusert ved nedlegging av skolen, så inntjeningen på sikt ikke blir så stor likevel. Kulturskoletilbud er lovpålagt, og loven blir jo oppfylt for tilbudet er der. Om ingen har råd til å ta i mot, er tydeligvis ikke ordførerens problem.

Det røyner på for familiene å overleve i denne sammenhengende kommunale grøssereren. Flere ganger i året kommer økonomiske skremmeskudd som alt for ofte er rettet mot barna. Det er ikke så rart at mange unge familieforsørgere heller dagpendler til Austevoll heller enn å bosette seg her. Berlevåg fikk økt tilflytning av høyere utdannete folk på grunn av mannskoret alene. Den meget oppegående kulturskolen har ganske sikkert vært avgjørende for innflyttere til Austevoll også. Nå trues den minst to ganger i året av politiske forslag. All usikkerheten er ingen god reklame for de som eventuelt vurderer å etablere seg her.

TIL NÅ HAR

flertallet av politikerne forstått alvoret og latt i hvert fall kulturskolen leve. Vi venter likevel med spenning på å se om kommunepolitikerne også denne gangen tar ansvar for de siste restene av felleskommunale tilbud til barn og unge og opprettholder kulturskolen. Uten blir det en trist framtid vi går inn i.