Artikkelforfatter Petter Nome mener Dagbladet har vært unyansert i omtalen av hans kritikk av Siv Jensen etter terrorangrepet. 
Foto: Erlend Aas / SCANPIX
Artikkelforfatter Petter Nome mener Dagbladet har vært unyansert i omtalen av hans kritikk av Siv Jensen etter terrorangrepet. Foto: Erlend Aas / SCANPIXVis mer

Siv Jensen og terroraksjonene

Jeg vil sterkt understreke følgende: Tittelen i Dagbladet er ikke dekkende for det jeg har skrevet.

Debattanter og kommentatorer over hele landet tar i disse dager utgangspunkt i en overskrift i Dagbladet, nemlig at undertegnede «skylder på Siv» for terrorhandlingene. Jeg har også mottatt et femtitalls meldinger på mail og sms med til dels svært hatefullt og truende innhold. Mange av dem er også sendt til min arbeidsgiver.

Jeg vi sterkt understreke følgende: Tittelen i Dagbladet er ikke dekkende for det jeg har skrevet. Mine formuleringer om Fremskrittspartiets ansvar (som var skrevet for den spanske avisen El Mundo) lyder slik: «Frp's leder, Siv Jensen, sier hun var sjokkert da det viste seg at Behring Breivik var et tidligere medlem. Det var hun selvsagt, og hun gråt. Men har hun noen gang bidratt til å bygge bro mellom mennesker og kulturer? Aldri. Har hun noen gang forsøkt å fiske stemmer ved å snakke om snik-islamisering og nasjonale og kristne verdier? Ja, nesten hver eneste dag.»

Dagbladet «siterer» meg på at Siv Jensen ikke «åpenlyst og direkte støtter volden". Noe slik har jeg aldri sagt. Jeg skriver: «Siv Jensen støtter ikke voldsbruk. Det gjør heller ikke majoriteten av hennes kolleger i populistiske og høyreekstreme partier i Europa. Men de bør ikke slippe unna med sine sjokk og opphovnede ansikter. De bærer et dyptgripende ansvar for aktivt å ha bidratt til et klima hvor hat og vold framstår som alternativer for deres mest utålmodige tilhengere».

Det var dette jeg skrev, og jeg har merket meg at stadig flere kommentatorer i det politiske Norge gir uttrykk for tilsvarende synspunkter. Dagbladets unyanserte framstilling har vært en stor belastning for min familie, mine kolleger, min arbeidsgiver og meg selv. Ganske sikkert også for mange som nå er i sorg. Jeg har beklaget at mine synspunkter hadde en form og kom på et for tidlig tidspunkt i den norske debatten. Jeg har videre beklaget at mine kommentarer kan ha skadet min arbeidsgiver. Jeg har derimot ikke beklaget substansen i det jeg skrev.

Mitt håp nå er at en viktig og nødvendig debatt kommer tilbaker på sporet. Det handler ikke om å legge bånd på en kritisk debatt om innvandringspolitikk og religioner, men om menneskesyn, retorikk og holdninger.