OLJEFONDET: – Det er ikke bare når det kommer til Oljefondets olje- og gassaksjer at finansminister Siv Jensen nekter å høre på ekspertene, skriver kronikkforfatteren. Foto: Christian Roth Christensen / Dagbladet
OLJEFONDET: – Det er ikke bare når det kommer til Oljefondets olje- og gassaksjer at finansminister Siv Jensen nekter å høre på ekspertene, skriver kronikkforfatteren. Foto: Christian Roth Christensen / DagbladetVis mer

Debatt: Oljefondet

Siv Jensen roper «morna, ansvarlighet»

Det er skremmende at finansministeren ikke forstår de finansielle sidene av viktige diskusjoner om forvaltningen av Oljefondet. 

Meninger

Finansminister Siv Jensen roper «morna, ansvarlighet» når hun, stikk i strid med rådene fra økonomiekspertene, tvinger Oljefondet inn i enda mer olje og gass og fortsetter å nekte investeringer i unotert, fornybar infrastruktur.

«Det er bred politisk enighet om at Oljefondet ikke skal være et virkemiddel i utenriks- eller klimapolitikken», sa Siv Jensen da den årlige «Oljefondsmeldingen» nylig ble lagt fram. Greit nok, men det er skremmende at finansministeren ikke forstår de finansielle sidene av viktige diskusjoner om forvaltningen av Oljefondet, som vi i miljøbevegelsen jobber med fra et klimaperspektiv. Det er nemlig økonomisk fornuftig å selge Oljefondet ut av fossilt, samt å la fondet investere i såkalt unotert, fornybar infrastruktur.

Oljefondet bør selges ut av olje og gass, er konklusjonen til Michael Hoel og Vista Analyse i en ny rapport, skrevet på bestilling fra Greenpeace. Konklusjonen støttes av 70 toppøkonomer.

Norge eier, hovedsakelig gjennom Oljefondet og statens eierskap i Statoil, dobbelt så mye olje- og gassaksjer som vi burde ut ifra normal finansiell risikospredningsstrategi. Ved å gjøre Oljefondet fossilfritt vil Norge treffe verdensnormalen når det kommer til denne finansielle risikoen. Men hva gjør Siv Jensen?

Hun omtaler et salg av fondets olje- og gassaksjer, med en verdi på 300 milliarder, som et sidespor i debatten om å gjøre norsk økonomi mindre sårbar for et varig fall i inntektene fra olje og gass. Og ikke nok med det: Ved å øke hvor mye av fondet som skal plasseres i aksjer fra 62,5 til 70 prosent beordrer hun fondet til å kjøpe olje- og gassaksjer for ytterligere 22,5 milliarder kroner. Dette er finansiell galskap, og da har vi ikke engang sett på risikoen knyttet til klimautslipp og påfølgende klimaendringer.

Det er nemlig slik at svært mye av den oljen og gassen som har blitt funnet ikke kan utvinnes hvis verden skal holde seg under to graders oppvarming, og aller helst ned mot 1,5 grader, slik verden er blitt enige om i Parisavtalen. At det kan komme til å gjøre olje- og gasselskaper mindre verdt er ikke vanskelig å se for seg, og da burde Oljefondet investere mindre, ikke mer, penger i olje og gass.

At det er bra for klimaet å selge Oljefondet ut av olje og gass er selvsagt, og det er også derfor vi i Greenpeace jobber for det. Men at det får Siv Jensen til bare å se på det som klimatiltak uten å se på de finansielle argumentene som ligger til grunn, og dermed å rope «morna, ansvarlighet» og lukke ørene for økonomenes advarsler er skremmende – både for norsk økonomi og verdens framtidige klima.

For hva er vel vitsen med at Oljefondet, som skal sikre vår framtidige pensjon, både investeres økonomisk uforsvarlig og på en klimafiendtlig måte?

Det er ikke bare når det kommer til Oljefondets olje- og gassaksjer at Jensen nekter å høre på ekspertene. Helt siden 2006 har Norges Bank, som forvalter Oljefondet, ønsket å få mandat til å gå inn i den unoterte infrastruktur, altså infrastruktur som ikke er børsnotert. «Nei, nei og atter nei» har svaret fra Finansdepartementet vært, og Stortinget har støttet seg på departementets anbefaling.

Argumentene imot en slik åpning har de siste årene vært på sviktende grunn, og nå kan enkelte av disse argumentene ikke karakteriseres som annet enn alternative fakta.

Regjeringens ekspertrapport fra 2016 trekker fram det unoterte markedets størrelse som for lite for Oljefondet. Problemet er bare at tallene fra rapporten er fem år gamle.

De siste fem årene har markedet doblet seg – og med det vokst svært mye raskere enn den øvrige verdensøkonomien. Dette er mye på grunn av den eventyrlige veksten i den fornybare delen av markedet.

Videre trekkes det fram at fondet ikke er egnet for denne typen investeringer, til tross for at ekspertene sier at fondet er svært godt egnet.

Men så kan denne typen investeringsmandat bli sett på som et klimatiltak. Den fornybare delen av markedet er nemlig blitt trukket fram som det mest aktuelle markedet for Oljefondet å gå inn i. WWF har vist at man, ved å investere fem prosent av fondet i unotert, fornybar infrastruktur, kan kutte klimagassutslipp tilsvarende 35 ganger Norges årlige utslipp.

Det virker som det får Jensens alarmklokker til å ringe, og dessverre fortsetter hun å si nei. Med det trosser hun ekspertene som sier investeringer i det unoterte markedet er i tråd med fondets risikoprofil, og at avkastningen i denne typen investeringer kan være på opp mot det dobbelte av fondets øvrige avkastning.

Nå må Stortinget ta ansvar og si «morna, Jensen» når Oljefondsmeldingen skal opp til behandling. Ekspertene må lyttes til, og prosessen for å gjøre Oljefondet fossilfritt må startes, samtidig som det må åpnes for at fondet kan investeres i unotert infrastruktur.

Det er nemlig ingenting i veien for at Oljefondet forvaltes smart, både for vår framtidige pensjon og vårt framtidige klima. Tvert imot.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook