INGEN REELL FLØRT: Siv Jensens ønske om mer samarbeid med LO framstår som en tom symbolhandling. Her er Per Sandberg og Siv Jensen etter åpningstalen på Frps landsmøte i år. Foto: Christian Roth Christensen
INGEN REELL FLØRT: Siv Jensens ønske om mer samarbeid med LO framstår som en tom symbolhandling. Her er Per Sandberg og Siv Jensen etter åpningstalen på Frps landsmøte i år. Foto: Christian Roth ChristensenVis mer

Vil bli LO-venn

Siv Jensen står for årets mest tafatte frieri

Frp vil gifte seg inn i fagbevegelsen. Men bare hvis LO bryter med familien. Det må være vårens stussligste eventyr, skriver Ola Magnussen Rydje.

Kommentar

Siv Jensen valgte seg både april og mai til å fri til arbeiderklassen. Det er ikke første gang partiet forsøker å fiske i fremmed farvann. I årevis har Frp forsøkt å lokke arbeidere med på en politikk med lavere skatt og færre reguleringer.

Frieriet til LO er imidlertid av nyere dato. I et intervju med denne avisa på tirsdag, luftet Jensen en ambisjon om et tettere samarbeid mellom LO og Frp. Jensen anerkjenner at venstresiden har gjort mye bra for arbeiderklassen, men framover er det Frp som er det moderne arbeiderpartiet, hevder hun. Norges nye styringsparti, for å bruke hennes egen formulering.

Det bør friste LO, mener Jensen. Begge har nemlig samme mål: En bedre hverdag for arbeidere.

LO-leder Hans Christian Gabrielsen ga Jensen avskjed på grått papir. Ikke bare var det som ventet, men også svært forståelig, gitt Jensens foreslåtte medgift:

Dersom et samarbeid skulle finne sted krever ikke bare Frp at LO omfavner kutt i formuesskatt - Jensen mener også LO må kutte båndene til Arbeiderpartiet.

Det er et tafatt frieri: Jeg vil ha deg, men bare hvis du endrer personlighet og bryter med familien.

Ingen skal ta fra henne optimismen.

Det lyder imidlertid svært hult når Frp vil ikle seg drakten som arbeiderklassens forsvarer. Fremskrittspartiets politiske målsetninger for arbeids- og skattepolitikken befinner seg i ytterkanten av norsk høyreside.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Dessverre for LO og venstresiden skinner det ikke så godt gjennom. Selv om Frp sitter på finansministeren, samt hadde arbeidsministeren i flere år, fronter partiet sjelden egen ideologi i det daglige.

I partiets prinsipprogram for den inneværende stortingsperioden slås det for eksempel fast at det ideelle skattesystemet utgjør et høyt bunnfradrag med en flat sats etter det. Det er ikke særlig progressivt, og svekker den omfordelingen vi har i dag. Det er ikke en skattepolitikk for folk flest. Selv om partiet ikke får gjennomslag for slik politikk i møte med Høyre, Venstre og KrF, er det liten tvil om hva partiet vil hvis de får sjansen.

Om arbeidspolitikken skrives det at et fritt arbeidsmarked ikke fungerer godt «så lenge monopo­llignende organisasjoner inngår avtaler sentralt for arbeidstakere og arbeidsgivere.» Frp ser altså partssamarbeidet mellom LO og NHO som noe som skader arbeidsmarkedet snarere enn å hjelpe det.

Men sånn bortsett fra det: Vil du gifte deg med meg?

For arbeiderne Jensen frir til innebærer politikken hennes at fagorganisering for sentraliserte forhandlinger, der arbeidere står sterkere sammen, avvises. «Arbeids­, lønns­ og ansettelsesavtaler fungerer best dersom disse oppnås ved enighet mellom arbeidstakerne og arbeidsgiverne i de enkelte bedrifter», mener Frp.

Skal vi tro på partiets egen politiske plattform er vanskelig å få øye på kjærligheten til fagbevegelsen Frp ønsker å bygge ekteskapet på.

Jensens strategi kan likevel være god. Selv om LO aldri vil gå med på et tettere samarbeid med Frp, er det høyst rasjonelt for Frp å utfordre venstresidens tilknytning til arbeiderklassen, samt forsøke å slå en kile mellom LO og Ap.

Andelen LO-medlemmer som stemte Frp halverte seg fra 2013 til 2017. Hvis Frp-sympatisører i fagbevegelsen ser at partiet strekker ut ei hånd, kan det tenkes at flere av dem finner tilbake. Og hvis konfliktnivået mellom LO og Ap øker, svekkes både makten til de fagorganiserte og Aps valgkampmaskin. Begge deler er i Frps interesse.

Hvis Gabrielsens avvisning av Frp også synliggjør bindingen mellom fagbevegelsen og et Arbeiderparti i dyp krise, er det også noe Jensen kan tjene på. Jo mer hun splitter arbeiderbevegelsen, jo bedre er det for Frp. Og ditto dårlig for Ap.

Ser man på arbeiderklassens flukt fra de sosialdemokratiske partiene i andre land, gir det også mening for Jensen å henvende seg til dem. Fordi en stor andel av venstresidens velgere nå tilhører middelklassen eller den rike kultureliten, har avstanden mellom arbeidere og sosialdemokratiet økt. Det gjør sosialdemokrater lite gjenkjennelige, og kanskje politikken mindre gunstig, for en økende gruppe arbeiderklassevelgere. Skillet går ikke bare på økonomi. Den privilegerte delen av venstresiden er ofte mer liberal i verdi- og innvandringsspørsmål.

I dette farvannet er populister drevne fiskere.

For Jensen kan Frps åpenlyse symbolhandling bli en vellykket start på en langsiktig kurtisering av Aps grunnfjell.

For fagbevegelsen vil et giftemål med Frp bli vårens stusseligste eventyr. Hvis Jensens makt øker, svekkes også selve grunnlaget et organisert arbeidsliv og arbeidsklassens makt er bygget på.

Det gjenstår å se om Frp lykkes med strategien. Men det er ingen tvil om hvem som er på offensiven.

Rettelse: I den opprinnelige teksten stod denne setningen: «Det er regressivt, og motsatt omfordeling fra hva vi har i dag. Som andel av inntekten rammer flat skatt vanlig folk hardest og rike folk minst.». Det er endret til: «Det er ikke særlig progressivt, og svekker den omfordelingen vi har i dag.» (11. mai, 2018)