Statistisk sentralbyrå (SSB) og ny statistikklov:

Siv Jensen truer SSBs troverdighet

Den nye statistikkloven vil styre forskningen.

NY LOV: Den nye statistikkloven bør ikke gå gjennom i Stortinget i sin nåværende form. Foto: NTB Scanpix
NY LOV: Den nye statistikkloven bør ikke gå gjennom i Stortinget i sin nåværende form. Foto: NTB ScanpixVis mer
Meninger

Er det noen som husker SSB-striden? For litt over et år siden dominerte den nyhetsbildet totalt, med den eksplosive blandingen av innvandring , offentlig statistikkproduksjon og forskning. SSB-direktør Christine Meyer gikk av, og finansminister Siv Jensen måtte møte i kontrollhøring i Stortinget to ganger, hvor hun endte opp med en alvorlig skrape. Alle som fulgte saken til døra, skjønte snart at konflikten dypest sett handlet om SSBs uavhengighet, og muligheten til å organisere og utvikle forskningen slik byrået mente var faglig sett best.

I går presenterte Siv Jensen nytt forslag til statistikklov, som er en foreløpig konklusjon i SSB-striden. Den er bedrøvelig lesning. Hensikten er å tilpasse lovverket til EU, hvor kravet om mer uavhengig offentlige statistikkproduksjonens er blitt sterkere etter kollapsen i Hellas. Der hadde offentlig styrt statistikk i lang tid sminket tilstanden i landet. Når den norske loven nå justeres sier Jensen at det sikrer SSB mer uavhengighet. Det kan se ut til at det motsatte skjer.

Finansdepartementet skriver i pressemeldingen om den nye loven at «(SSB-)Direktøren skal verken be om eller motta instruks fra noen i beslutninger om statistiske metoder, standarder og tidsplaner for offentliggjøring av offentlig statistikk.» Dette prinsippet brytes på to måter. For det første skal det utabeides et konkret mandat for hvordan SSB skal utforme statistikkproduksjonen inn mot lønnsoppgjøret. I tillegg, og mer eksplisitt, brytes det ved at Finansdepartementet skal kunne pålegge SSB oppgaver og premisser innen forskning og analyse. I klartekst betyr det at departementet skal kunne pålegge SSB å undersøke problemstillinger med en bestemt metode og tilnærming.

Ulike økonomiske modeller kan gi ulike svar på samme problemstilling, det vet bestillerne. Tidligere forskningsdirektør i SSB, Kjetil Telle, beskrev det slik i et notat til SSB-høringen i Stortingeti fjor: «Vil de vise at flyktninger er dyre, så bestiller de en analyse med Demec. Vil de vise at flyktninger er bra for norsk økonomi, iallfall bedre enn arbeidsinnvandring, så bestiller de en analyse med Kvarts».

Finansdepartementet forsøker å gi dette grepet et skinn av troverdighet ved å si at det skal være åpenhet om deres instrukser, og at SSB skal si fra om hvordan føringene påvirker resultatet. De kunne jo i stedet latt forskningen være fri, og bestille utredninger basert på problemstillinger. SSB kunne selv avgjøre den forskningsmessige tilnærmingen. Den nye loven truer SSBs troverdighet, og dermed tilliten til offentlig statistikkproduksjon. Loven bør ikke gå gjennom i Stortinget i sin nåværende form.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.