PRESSET: Finansminister Siv Jensen dukket uventet opp da statsminister Erna Solberg måtte svare på spørsmål om SSB under den muntlige spørretimen på Stortinget forrige onsdag.
Foto: Heiko Junge / NTB scanpix
PRESSET: Finansminister Siv Jensen dukket uventet opp da statsminister Erna Solberg måtte svare på spørsmål om SSB under den muntlige spørretimen på Stortinget forrige onsdag. Foto: Heiko Junge / NTB scanpixVis mer

SSB:

Siv Jensens forklaring svikter på et helt avgjørende punkt

Det aller viktigste dokumentet mangler når Siv Jensen forsøker å frikjenne seg selv i SSB-striden. Nå bør det bli høring.

Kommentar

Så kom dagen Siv Jensen skulle legge alle kortene på bordet. I går skulle finansministeren en gang for alle tilbakevise påstanden om at Christine Meyer, sjefen for det uavhengige SSB, ble fjernet av politiske årsaker.

For å lykkes med det, måtte hun legge fram dokumentasjon som tydelig viste dette: at Meyer ble gitt tydelige advarsler underveis i styringsdialogen mellom SSB og Finansdepartementet, som hun ikke hørte på.

Hvis ikke ville det være fristende å feste lit til Christine Meyers oppsiktsvekkende og alvorlige påstand - at tilliten fra finansministeren forsvant etter at SSB-striden gikk fra å være en debatt om modernisering av byrået, til en høylytt offentlig debatt om innvandring.

Og dermed at Christine Meyer ble fjernet fordi det ga politisk gevinst for Frp-lederen å kvitte seg med en SSB-sjef som i offentligheten blant annet var blitt kjent som moderat innvandringsliberal.

Svarene Siv Jensen sendte over til kontroll- og konstitusjonskomiteen i går, var ikke overbevisende - og svikter faktisk totalt på et helt sentralt punkt. Mer om det etter hvert.

I en tidligere kommentar om denne saken har jeg listet opp de tre stolpene i Siv Jensens begrunnelse for å kvitte seg med Meyer:

  • Omorganiseringen i forskningsavdelingen foregrep arbeidet som skulle gjøres i statistikklovutvalget.
  • At Meyer ikke tok hensyn til advarsler underveis i styringsdialogen med Finansdepartementet.
  • Flyttingen av forskere ville sette framtidige leveranser til departementet og samfunnet for øvrig i fare.

Argumentet om statistikklovutvalget er det aller svakeste. Utvalget ble satt ned fordi EU så et behov for å koordinere statistikklovene etter at det kom fram at Hellas hadde sminket tallene sine forut for finanskrisa. Eneste krysningspunkt mellom utvalget og omorganiseringen i SSB var at utvalget skulle vurdere om forskningen i SSB trenger et lovmessig vern.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Argumentet ble ytterligere svekket denne uka etter VGs ringerunde til utvalgsmedlemmene. De kunne alle sammen bekrefte at utvalgets mandat ikke var å vurdere forskningsavdelingen.

NHOs sjeføkonom Øystein Dørum forsøkte i går å stikke hull på VGs sak. Dørum sitter i statistikklovutvalget og har vært kritisk til omleggingen i SSB helt siden januar. Han mener VGs ringerunde underslår et sentralt premiss. I en twittermelding i går morges skriver han: «Hvis SSBs forskning skal gis et lovmessig vern, må den være samfunnsnyttig. Omorganiseringen tok ikke hensyn til dette, og ville derfor fått konsekvenser for utvalgets syn på et slikt vern.»

Dette er i beste fall et halmstrå. At omorganiseringen ville føre til at arbeidet til forskningsavdelingen ikke lenger ville være samfunnsnyttig, er en drøy påstand som mangler belegg.

De to neste argumentene til Siv Jensen - advarsler underveis i styringsdialogen, og at leveransene sto i fare - kan etter svarene som ble sendt til kontrollkomiteen i går, slås sammen til ett.

Det hele koker da ned til to møter mellom ledelsen i SSB og Finansdepartementet: ett 8. september og ett 19. september. Her er det faktisk dramatikk å spore i det Jensen legger fram. Men det er noe veldig viktig som mangler.

La oss først ta det som er med i redegjørelsen: Møtet 8. september handlet om SSBs halvårsrapportering til departementet. I referatet fra dette møtet, som Jensen har lagt ved i sin helhet i svaret til Stortinget, kommer det fram to bekymringer:

Finansdepartementet mente halvårsrapporten ga inntrykk av at «risikoen er noe underrapportert» knyttet til «kompetanse og nøkkelpersonell» i forbindelse med organisasjonsendringene.

Departementet ga uttrykk for bekymring for at SSB ikke ville kunne levere i tråd med modellkontraktene, og viste til at «ledelsen i SSB var kalt inn til eget møte om dette og de planlagte endringene i forskningsavdelingen».

Men hva er det som mangler? Jo, referatet fra dette oppfølgingsmøtet 19. september. I Jensens redegjørelse til kontroll- og konstitusjonskomiteen i Stortinget gjentar hun hvilke spørsmål de tok med seg inn i dette møtet. Hun unnlater likevel helt å gjøre rede for hvordan møtet faktisk gikk, og hun har heller ikke lagt ved noe referat fra møtet - selv om det skal eksistere. Flere medier har søkt om innsyn i dokumentet, uten å få det ut.

Hva kom ut av møtet 19. september? Det sier ikke Siv Jensen noe om, og det er merkelig. For til VG har Christine Meyer allerede fortalt at departementet ble beroliget på dette møtet. Hun orienterte om det som kunne bli de konkrete resultatene av flyttingen av forskere i SSB, uten å møte protester.

Så lenge Siv Jensen ikke kan vise fram dokumentasjon som motbeviser Meyers beskrivelse av møtet 19. september, faller hele finansministerens forklaring sammen.

I sitt omfattende svar til Stortinget i går avslutter Siv Jensen med å si. «Dette har vært en krevende sak for mange, ikke minst for de ansatte i SSB. Nå trenger byrået først og fremst ro. Det må vi alle bidra til.»

Det er egentlig litt frekt å si, når hun selv ikke bidrar til å rydde opp. Siv Jensen må servere en sammenhengende forklaring. Når hun ikke har klart det i et svar som strekker seg over 59 sider til Stortingets kontroll og konstitusjonskomité, bør Stortinget kalle inn til en åpen høring.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook