FORMUESSKATT: Menon-rapporten viser at formuesskatten er svært dårlig skattepolitikk for å øke investeringene i norsk næringsliv, skriver Aksel Braanen Sterri. Foto: Øistein Norum Monsen / Dagbladet
FORMUESSKATT: Menon-rapporten viser at formuesskatten er svært dårlig skattepolitikk for å øke investeringene i norsk næringsliv, skriver Aksel Braanen Sterri. Foto: Øistein Norum Monsen / DagbladetVis mer

Siv Jensens skattesmell

Menon-rapporten gir enda et skudd for baugen for regjeringens kutt i formuesskatten.

Kommentar

Å kutte formuesskatten er nesten ni ganger mindre effektivt for å tiltrekke seg investeringer i norsk næringsliv enn kutt i selskapsskatten, viser en ny rapport fra analysebyrået Menon, skrevet på oppdrag fra Finansdepartementet.

Det er enda et skudd for baugen for regjeringens skattepolitikk.

I en kronikk i VG 1. november i fjor begrunnet statsminister Erna Solberg kuttet med at det var en investering «i norske arbeidsplasser». I dag, under ett år etter, oppsummerer Aftenposten rapporten slik: «Formuesskatten virker nesten ikke».

Konklusjonen vil gi ytterligere skyts til regjeringens kritikere og støtte til Scheel-utvalgets konklusjon om å kutte selskapsskatten fra 27 til 20 prosent.

Vi bør imidlertid være varsomme med å delta i et internasjonalt skattekappløp, hvor selskapsskattene kuttes i en kamp om grenseoverskridende kapital. Debatten om et nytt norsk skatteregime må ha et europeisk, så vel som et nasjonalt perspektiv.

De siste 15 åra har vi opplevd en sterk vekst i investeringene i olje og gass og eiendom, men mindre i andre deler av økonomien. Nå som vi ser ut til å gå inn i ei tid med lavere oljepris er behovet for disse «andre» investeringene bare større.

Hittil har debatten om å bekjempe investeringskrisen grunnet oljeprisfallet handlet om det er regjeringens satsing på formuesskatten eller Arbeiderpartiets konkrete tiltak for å bekjempe arbeidsledigheten, som er mest effektivt.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Uten å kunne krone en klar vinner i den debatten, gir Menon-rapporten liten støtte til regjeringens medisin.

Beregninger Dagens Næringsliv har gjort, med utgangspunkt i rapporten, tilsier at hvis de 4,1 milliardene Solberg-regjeringen har brukt til å kutte formuesskatten hadde vært brukt til å redusere selskapsskatten, ville investeringene i norsk i næringsliv økt med seks milliarder kroner.

Årsakene er flere, men omkretser rundt det at utbytteskatten og formuesskatten bare betales av nordmenn, mens selskapsskatten også betales av utlendinger. Siden selskapsskatten dermed treffer flere eksisterende og potensielle investorer vil den også være mer virkningsfull.

Internasjonal kapital er også gjerne mer mobil og dermed mer sensitiv for skattenivået. For det tredje er halvparten av formuesskatten knyttet til noe annet enn næringsvirksomhet, noe som halverer effekten av en reduksjon i formuesskatten.

Rapporten sår ikke bare tvil om formuesskattens effektivitet. Den gir også en åpning for en ny dreining i debatten om omstillingen i norsk økonomi, i form av et kappløp om hvem som med størst troverdighet kan stille seg bak et kutt i selskapsskatten.

KrFs Knut Arild Hareide var allerede ute i mandagens partilederdebatt fra Arendal og sa at vi nå måtte kutte i selskapsskatten for å konkurrere med bedrifter i utlandet.

Om Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV vil benytte sjansen har de allerede et forsprang. Den rødgrønne regjeringen kuttet selskapsskatten med ett prosentpoeng i 2013 og SV foreslo ytterligere kutt i selskapsskatten i sitt alternative statsbudsjett.

Regjeringspartiene virker lite villig til å gripe sjansen. Siv Jensen vil ikke gi opp formuesskatten og Høyres finanspolitiske talsmann, Svein Flåtten, skal «finregne» på effektivitetsforskjellene, noe som må sies å være det hittil mest parodiske utspillet i debatten.

En femåring forstår at om du får igjen ni gangeren på innsatsen din, så slipper du å finregne.

Når det er sagt, så gir ikke Menon-rapporten svaret på alt. Den ser bare på skattenes marginale virkning på investeringene og den ser ikke på de såkalte dynamiske virkningene av skatteendringene.

Den gir likevel grunnlag for å vurdere noen av regjeringens grunner for å kutte formuesskatten, som ikke direkte har å gjøre med det totale investeringsnivået i norsk næringsliv.

Det sies at formuesskatten virker negativt for små og mellomstore bedrifter, spesielt de som er plassert i mindre sentrale strøk. Slike bedrifter har ofte mindre tilgang på kapital både fra utlandet og her hjemme.

Menon-rapporten støtter påstanden om at en reduksjon i selskapsskatten vil styrke situasjonen til store bedrifter i sentrale områder, noe som relativt styrker deres situasjon på bekostning av andre bedrifter.

Men når forskerne kategoriserer bedriftene etter alder, størrelse og geografisk plassering, finner de ingen samling bedrifter som vil tjene på en reduksjon i formuesskatten sammenliknet med et like stort kutt i selskapsskatten.

Derimot vil en reduksjon i utbytteskatten kunne være gunstig for nystarta, små og mellomstore oppstartsbedrifter, gjerne i utkantstrøk. Som kommentator i Dagens Næringsliv, Bård Bjerkholt, skriver: Det bør politikerne merke seg.

Scheel-utvalget foreslo at en reduksjon i selskapsskatten blant annet kunne finansieres med en økt utbytteskatt. Men Menons beregninger tilsier at det vil kunne gå på bekostning av levedyktigheten til nye bedrifter.

Det spørs likevel ikke om det kunne vært løst gjennom mer målrettet støtte til oppstartsbedrifter, for eksempel ved å gi unntak for formuesskatt og/eller utbytteskatt de første åra etter etablering, eller med en større satsing på såkornfond.

Et bedre argument for formuesskatten er en appell til det nasjonale eierskapet.

En reduksjon i selskapsskatten vil styrke det utenlandske eierskapet, mens det motsatte kan være tilfelle med en reduksjon i formuesskatten.

Foruten å appellere til vår nasjonale stolthetsfølelse, er et mulig problem med økt utenlandsk eierskap at utenlandske investorer vil føle mindre tilhørighet til Norge og dermed være mindre egnet til å ta innover seg negative virkninger på lokalmiljøet når de eksempelvis vurderer å legge ned en bedrift.

På den annen side er det påvist at utenlandsinvesteringer gjerne fremmer mer vekst ved å bidra med teknologioverføring og læring.

Til høsten kommer regjeringens skattemelding. Med tanke på omstillingsbehovet i norsk økonomi står selskapsskatten som en soleklar kandidat for barbering.

På utgiftssiden kan ikke partiene komme utenom en større beskatning av eiendom. Det vil også ha den positive virkning at den begrenser boligbobla og vrir investeringene over i mer produktiv virksomhet.

Det er imidlertid flere fallgruver. Det er en overhengende fare for at Norge, med et betydelig kutt i selskapsskatten, vil gå inn i et kappløp om mobil kapital med andre land som ender med at selskapsskattene presses mot null. Det vil velte regningen over på arbeiderne og frita de rikeste.

Denne utvikling kan imidlertid ikke begrenses i hvert enkelt land. Den trenger europeisk og på sikt internasjonalt samarbeid. Her har EU en viktig oppgave fore seg. Norge får bruke uformelle kanaler for innflytelse.

Politikerne er også nødt til å vurdere konsekvensene for oljenæringa. Nå som oljeprisen er lav vil en redusert selskapsskatt være gunstig for oljesektoren og norsk økonomi som helhet.

På lengre sikt vil det imidlertid være nødvendig å øke særskatten på olje og gass tilsvarende størrelsen på selskapsskattens reduksjon, slik at skattekuttet ikke står i veien for en grønn omstilling. Det vil forhindre at en reduksjon i selskapsskatten blir en ytterligere subsidie av oljenæringa, og samtidig sikre at investeringer i andre deler av økonomien relativt sett mer lukrative.

Det er ikke bare bra for klima. Norsk økonomi trenger det.

Formuesskatten kan trolig reformeres. Men som Menon-rapporten viser, er det liten grunn til å kutte den. De pengene det koster vil være bedre brukt andre steder. Forhåpentligvis kan regjeringen la sitt prestisjeprosjekt forbli i skuffen når skattemeldingen kommer.

Noe annet vil trolig straffe seg. Velgere kan akseptere skattekutt som virker. Men ikke sløs pengene deres på tiltak som i all hovedsak kommer rikinger til gode.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook