Nå henter Frp fram innvandringskortet:

Siv og Sylvi: Kyniske på bestilling

Når Siv Jensen henter fram begrepet «snikislamisering» vet du at det er få dager til valget. Det er nøye kalkulert kynisme, skriver John O. Egeland.

VALGET ER NÆR: Siv Jensen og Sylvi Listhaug synger duett for å få fram budskapet når det gjelder islam og innvandring.
Foto: Fredrik Hagen / NTB scanpix
VALGET ER NÆR: Siv Jensen og Sylvi Listhaug synger duett for å få fram budskapet når det gjelder islam og innvandring. Foto: Fredrik Hagen / NTB scanpixVis mer
Kommentar

Du kan stille den store klokka etter Fremskrittspartiet. Annethvert år i september vil partiet merkbart trappe opp sin agitasjon om innvandring og islam. Det skjer med bredde i budskapet og på ulike plattformer. De siste dagene har vi sett Sylvi Listhaugs nei til båtflyktninger ledsaget av et idyllisk bilde i solnedgang. Vi har hørt om somaliere på trygd og Siv Jensen har hentet fram snikislamisering, et begrep hun første gang lanserte i 2009. Denne gangen handler det om håndtrykk og viktige personer i fortellingen er Irans utenriksminister og vår egen kronprins.

Båtflyktninger, innvandrere uten arbeid og sosiale koder og normer er alt sammen politiske spørsmål som hører hjemme i den offentlige debatten. Der har de vært lenge, og er slett ikke forvist fra offentligheten av godhetstyranner og politisk korrekt medier. Men det er viktig at det ser slik ut. Holde på myten om at innvandring er et tema som andre ikke tør snakke om. Og at de som er frittalende blir undertrykt eller sosialt straffet. Det er store hakk i den plata, men den spilles igjen og igjen.

BENEKTER: Statsminister Erna Solberg hevder det er god stemning tross den siste tidens uenigheter. Video: NTB Scanpix. Vis mer

Og ikke uten grunn. Her må vi skru klokka tilbake til 1987. På et valgmøte det året la partileder Carl I. Hagen fram et brev han mente dokumenterte planer om en muslimsk maktovertakelse i Norge. Det fikk stor oppmerksomhet og ga Frp kraftig vind i seilene. Brevet var riktignok en forfalskning, men det hadde ingen betydning for den politiske effekten. Tvert imot fikk partiet stor oppslutning fra en broket flokk av innvandringsmotstandere og en ny og hard polarisering i norsk politikk ble født.

Siden har Frp hatt sakseierskap til hele innvandringsfeltet. Det eierskapet er helt sentralt for partiets eksistens. I boka «Velgere og valgkamp. En studie av stortingsvalget 2017» framstår innvandring som den sterkeste holdningsdimensjonen blant velgerne, sterkere enn den klassiske motsetningen mellom offentlig og privat, også kalt høyre-venstre-dimensjonen. Innvandringsdimensjonen har vært sterkest i alle stortingsvalgundersøkelsene fra og med 1989. Alle disse går ikke for den strengeste innvandringspolitikken, men de er mange nok til å utgjøre en ryggrad i Frp's velgerflokk.

Undersøkelsen av valget i 2017 viser at 77 prosent mener at «minoritetene må tilpasse seg norske skikker og tradisjoner». 37 prosent mener at «innvandring utgjør en alvorlig trussel mot vår nasjonale egenart». 11 prosent av befolkningen mener at europeisk og muslimsk levemåte er uforenelig, og at innvandringspolitikken bør være strengest mulig. Alt i alt mener forskerne at nesten hver femte norske velger tilhører den mest restriktive gruppa når det gjelder innvandring.

Dette er en stor gruppe velgere der mange har Frp som sitt førstevalg. Betydningen er likevel større enn hva tallene forteller. Det er innvandringspolitikken som gjør at Frp kan framstå som et komplett populistisk parti. Det er en posisjon som bygger på tre komponenter: Å fremst som den eneste forkjemperen for folket, å kritisere eliten og ekskludere minoriteten fra den nasjonale majoriteten.

Uten den folkelige innvandringspolitikken ville Frp ikke vært noe annet enn et nokså perifert, liberalistisk høyreparti. Omtrent der det ble startet av Anders Lange. Men det er heller ikke uten konflikter å forene disse to strømningene. Det er f.eks. typisk at partiet ikke våger å ha et standpunkt til EU, en sak som har potensial til å skape dyp splittelse.

Den sterke satsingen på innvandringskortet de siste dagene kan også forstås innenfor en slik forklaring. Deltakelsen i regjeringen Solberg har tydeliggjort partiets markedsliberalistiske grunnholdning med finansminister Jensen som gallionsfigur. Store skattefordeler til de rike er ikke noe som skaper begeistring på grunnplanet i Frp’s organisasjon og blant velgerne. Troverdighet når det gjelder velferdsstaten er faktisk helt nødvendig for at Frp ikke skal miste tillit blant kjernevelgerne.

Frp er ikke et «hardt» høyreparti med autoritære trekk, slik vi ser mange av ute i Europa. Standpunktene i innvandringspolitikken er selvsagt legitime, men i agitasjonen forsterkes og spisses de på en måte som er en belastning for dem som rammes. Retorikken senker nivået på den offentlige debatten. Dette har Frp hørt mange ganger før. Partiet har aldri tatt hensyn til innvendingene. Til det er egennytten for sterk.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.