Sivert i Madrugada hjemme i det blå

SORTLAND (Dagbladet): - Om jeg er Norges beste rockesanger? Hmm. Vanskelig å besvare spørsmålet og likevel framstå som sympatisk. På mitt beste fortjener jeg den oppmerksomheten jeg får.

Vi er på besøk hjemme hos Sivert Høyem, den hengslete vokalisten i Madrugada, bandet som i løpet av fem uker har solgt til gull og mottatt nesegruse CD- og konsertanmeldelser.

23-åringen er fra Sortland, tettstedet i Vesterålen som kaller seg «den blå by». Fasadene i 16 sentrumskvartaler er i ferd med å bli malt blå.

Blått er også Madrugadas kjennetegn:

Musikken er bluesinspirert, tekstene er melankolsk blå, CD-coveret viser motivet av en kvinne sprayet på en blå dør - og en av låtene heter «Strange Color Blue».

- Men vi er ikke noe Sortland-band. To av oss er fra Stokmarknes, én fra Bjerkvik, sier Sivert.

Motvillig må han innrømme at hans egen mor, Jørun, leder styringsgruppa bak «den blå by»: .

- Sammen med forfatteren Lars Saabye Christensen og et par andre står mora mi bak blå-prosjektet. Jeg er nok litt inspirert.

Nykkefri

Sivert Høyem har den mørkeste og råeste - muligens også blåeste - stemmen i norsk rock. Han er Jim Morrison, Nick Cave, Leonard Cohen og Chris Isaak på én gang.

Sivert skriver bandets tekster - personlige opplevelser og historier fra venner, ispedd fengende og rare hooklines.

23-åringen er ambisiøs, men nykkefri. Han møter til intervju med en bunke lokalaviser under armen:

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Artig å se hva de skriver om konsertene.

Til vanlig bor Sivert i Stockholm (svensk kjæreste - Maja), og litt i Oslo.

- Bandet flyttet til Oslo i 1995. Vi tok opp studielån, hadde elendig råd og festet opp det vesle vi spilte inn. Et par av oss delte ikke bare hybel, men også seng. På den tida spilte vi for tusenvis av fans, men bare i fantasien. «Hello, Cleveland!» hver natt, liksom.

Fulle hus

Nå begynner drømmen å bli reell. Alle hus har til nå vært fulle. Stavanger og Bergen venter, sistnevnte med ekstrakonsert. Det går mot fullt hus også på Rockefeller i Oslo 19. november. Hjemmebanen sparer de til slutten av november: - Vi leier samfunnssalen på Sortland, håper på ølservering og arrangerer hele greia sjøl.

Først etter puberteten oppdaget Sivert hvilken stemme han satt på:

- Jeg spilte gitar i et band der bassisten sang. Han var jævlig dårlig. Jeg måtte forklare ham alt. Til slutt ble vi enige om å bytte. I 1993 fikk jeg bli med i bandet til Jon og Frode (de to fra Stokmarknes). Da var jeg 17 år, og Madrugada ble skapt.

Sivert Høyem avskyr kjendiseri:

- Vi vil unngå å bli et «helteband», som kan vise til flere intervjuer enn solgte CD-er. Musikken får gjøre snakkingen.

Harry nordlending

Han lar også pisken svinge over «DH-rocken»:

- Jævla påtatt naivisme - jeg hater det. Vi vil være den rake motsatsen, sier Sivert - ikke uten sjølironi:

- Jeg er klar over hva Madrugada vil få høre når det begynner å butte: at vi er noen jævla harry nordlendinger.

- Trives du som harry nordlending?

- Jeg er glad for å ha vokst opp på Sortland, der kulturlivet og musikken står sterkt. Jeg lærte å synge og spille på musikkskolen. Men selve rockemiljøet ble for lite. Vi spilte 10- 15 ganger i året på de samme plassene. Alle i bandet ble rastløse. Så vi dro.

- Og nå har debutskiva snart solgt i 30000?

- Et uforskammet tall. Vi drømte om halvparten, sier Sivert.