Sivertsen nesten aleine

BERGEN (Dagbladet): Én eneste solist gjør ingen sommer, men det hjelper på trua - i hvert fall så lenge solisten ikke blir helt privatist.

Kenneth Sivertsens nye musikalske kabaret svever et sted mellom det helt sublime og det platt private, det burleske og det vareste vare.Men solisten det dreier seg om her har først og fremst musikalsk talent som fyller uante bøtter og spann. Det er da du er sikker på at et enormt høytrykk bygger seg opp inne i Logen. Det skal godt gjøres når den bergenske gradestokken krymper seg bak titallet og tåka henger over alle de sju fjell. Da er det like langt til Costa Blanca som til Ulrikkens topp, og publikum er på evig støyende vandring fram og tilbake mellom sal, bar og do.

Aleine

På scenen er Kennethen ganske aleine uten verken kjæreste eller «mamma» Elsa Lystad som var fjorårets hardt tiltrengte støttekontakt. Nå er Kenneth Sivertsen solo, men med seg på scenen har han «ein gitar, eit flygel, ei stemme og eit håve med det rare i...».

Trodde vi. Helt til plutselig Aage Kvalbein dukker opp med sin gylne cello, og etter hvert danner det seg en hel strykekvartett som spiller Sivertsen helt nydelig. Det gjør Sivertsen selv også med nakne tær på pedalene.

Så kan han slå helt om til de villeste parodier på LO-Yngve, NRK-Førde, fjerne og nære gitarkamerater og tunnel-Opseth («Kåna mi heime ligg på sofaen, for eg hev dynamitt i senga...») for å slå tvert igjen, til det dvelende, nær pinlig private. Så er det poesi plutselig, dikt av Olav H. Hauge og Per Sivle og sannelig dukker ikke vennen Jon Eikemo opp på scenen også, men da er allerede kabareten falt fra hverandre.

Stor spennvidde

Kontraster blir et fattig ord etter en helaften med Kenneth Sivertsen. Spennvidden er så stor, talentet så unikt og så rikt. Han har fortjent det aller beste, først og fremst en dirigent, en myndig og lydhør instruktør. Dernest en profesjonell produsent og arrangør - og sist, men ikke minst publikums dypeste respekt.

Men sannelig får han ikke de fleste med på å synge Per Sivles «Den fyrste song eg høyra fekk» som finale, og det i fullt alvor. Hvilken annen norsk artist ville klart det? Sannelig, Kenneth Sivertsen har alt å vinne.

KABARET:

Kenneth Sivertsen

«Svunnen ti' Lika bli'»

Vice Versa/Logen, Bergen