Sivilisasjonens representanter?

Fordi rettsprosessen er en farse får vi ikke klarhet i hva Moland og French faktisk har holdt på med i Kongo. KOMMENTAR.

SIVILISERT: Tjolstov Moland og Joshua French har muligens gjort det mest usiviliserte man kan gjøre, å drepe et annet menneske. Likevel fremstilles de nå som svilisasjonens representanter i det dype afrikanske mørket, skriver Marte Michelet i denne kommentarartikkelen. Foto: Vegar K. Vatn / SCANPIXBilledtekst:
SIVILISERT: Tjolstov Moland og Joshua French har muligens gjort det mest usiviliserte man kan gjøre, å drepe et annet menneske. Likevel fremstilles de nå som svilisasjonens representanter i det dype afrikanske mørket, skriver Marte Michelet i denne kommentarartikkelen. Foto: Vegar K. Vatn / SCANPIXBilledtekst: Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

Vi bodde fem år i Afrika da jeg var liten, fordi moren min arbeidet for anti-apartheidbevegelsen. En gang var det innbrudd i huset vårt i Lusaka i Zambia, og da faren min gikk for å anmelde det på politistasjonen, var det første spørsmålet han fikk fra politibetjenten: "Sir, jeg liker skoene dine. Kan jeg få dem?". Etterforskningen ble aldri noe av.

 

Det er ikke vanskelig å få sympati for Joshua French og Tjostolv Moland, der de sitter fast i Afrikas mest rettsløse og sammenbrutte land. Alt ved saken mot dem er støtende fra et norsk perspektiv. Den pompøse og diktatoriske dommeren, den latterlige bevisførselen, den syltynne konspirasjonsideen, sjikanen som hagler mot de tiltalte, de begredelige forholdene i fengselet. Det er Afrika på sitt verste, og det bekrefter våre mest primitive fordommer. Aller mest støtende synes vi det er at Norge som stat blandes inn, og at det kreves uhyrlige erstatningssummer av oss. Det fremstår som et utpresningsspill, der kongolesiske myndigheter oppviser en forbløffende mangel på kunnskap om internasjonal lov.

 

En konsekvens av pengekravet mot Norge er at nordmenn følelsesmessig bindes enda sterkere til French og Moland. Nå føler vi at vi er i samme båt. Det er oss mot den barbariske svarte mobben som er ute etter pengene våre. De to ansiktene lyser hvitt i den mørke salen, og de oppgitte smilene deres og vitsene om domstolens tåpeligheter er med i annenhver reportasje de norske journalistene sender hjem. Gradvis har de to mennene gått fra å være høyst suspekte leiesoldater som muligens har gjort det mest usiviliserte man kan gjøre, å drepe et annet menneske, til å fremstå som sivilisasjonens representanter i det dype afrikanske mørket.

 

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer