NEI TIL TIGGERE: Det var hovedsaken da Frp holdt avsluttende pressekonferanse før sommeren. Partileder Siv Jensen og nestleder Per Sandberg. Foto: Jacques Hvistendahl.
NEI TIL TIGGERE: Det var hovedsaken da Frp holdt avsluttende pressekonferanse før sommeren. Partileder Siv Jensen og nestleder Per Sandberg. Foto: Jacques Hvistendahl.Vis mer

Sivs problem

Frp blåser opp små problemer, og ser ut til å blåse i de store, skriver Anne Marte Blindheim.

Hvem husker at Frp gjorde et historisk godt valg i 2009 med 22,9 prosents oppslutning, mens Høyre lå nede på 17,2? Nå ligger partiet rundt 14 — 15 prosent, mens Erna er stjerna med godt over 30 prosent på flere målinger. En gang ville folk heller ha Jensen enn Jens, og Siv ville bli statsminister. Nå er hun den minst populære partilederen på borgerlig side, og statsministerdrømmen er knust.

Frps problem er at de er et misnøyeparti som tenker smalt, i en tid der Norge mangler store grunner til misnøye, men trenger litt generell flikking over hele linja. Det går fint i Norge. I vår krok av den vestlige verden er det stort sett idyll, i motsetning til i USA og i EU. Her er ingen gjeldskrise, nesten ingen arbeidsledighet, berget er sprengfullt av naturressurser, og selv om vi blir flere, er vi fortsatt få å dele rikdommen på. Behovet for radikale nye løsninger er ikke presserende.

- Regjeringa bærer preg av at de er slitne. Det er ikke noe kreativitet der, sa Siv Jensen på gårsdagens pressekonferanse. Sant nok. Verdens heldigste regjering administrerer godt, men framstår i øyeblikket en smule traust og umoderne. Dessverre for Frp, er det små justeringer etter store prinsipper, ikke store justeringer etter små prinsipper velgerne ønsker. Litt kjappere vei- og banebygging, litt mindre byråkrati, litt bedre skoler, litt mer politi. Høyre skjønte det. Sammen med Krf og Venstre er de klare for oppdraget. Gigant-Høyre sluker nå Frp-velgere til frokost.

Frps løsning er å ta relativt små problemer og blåse dem opp til ugjenkjennelige størrelser. Slik skal velgerne se at Frp trengs for å rydde vei i vellinga. I går gjorde Per Sandberg tiggere og søppel til Frps hovedsak. Med innlevelse skildret han hvordan tiggere fra Romania og Bulgaria har «okkupert» bydeler i Oslo og strør om seg med klær, søppel og ekskrementer. Så ille er det at «barnefamilier nekter å ta i bruk byens friluftsområder fordi det flyter av søppel og dritt», hevder Sandberg, som selv skal feriere på Senja, i betryggende avstand fra dette fæle. For å beskytte de stakkars osloborgerne mot synet av fattigdom, vil Sandberg arrestere og kaste ut EØS-borgere som ikke kan bevise at de er her for å søke jobb. I forrige gikk partiets Morten Ørsal Johansen ut og ville forby burka og gjøre det generelt vanskeligere å få bli i landet.

Frp snakker som Frp alltid har gjort. De henger igjen i gamle mønstre. Da er det ikke rart Høyre overtar tronen på høyresida. Det finnes kanskje et grunnfjell som går til valg på burka og romfolk, men de er nok ikke mange nok. Et vinnerparti tenker stort og prinsipielt, ikke smått og uprinsipielt. Et vinnerparti tenker mer politi i gatene, mer innsats mot det som allerede er forbudt, det sender ikke politiet på leting etter individer som slenger søppel eller ikke har søkt på ordentlige jobber. Ja, for de har vel ikke tenkt å bure inn hele grupper?

Jensen hadde et godt utgangspunkt. Hun dyrket fram stjernepolitikere som Ketil Solvik-Olsen og Anders Anundsen. Dessverre for Frp, var ikke de sentrale i går. Dessverre for Frp, så de ikke Høyre komme. Slik det ser ut nå, trenger Siv Jensen et mirakel foran valget i 2013 om hun skal ta Ernas sted. Hun trenger flere velgere for å kunne ta en selvsagt plass i en borgerlig regjering. Nå lever hun på de andres nåde. Hun må snu det andre kinnet til når Venstre sammenligner dem med Taliban, hun må være åpen for alle løsninger. Som politikkens sorte får, må hun trolig kompromisse kraftig om hun skal komme til makta.

Umulig er det ikke å få til en firepartiregjering. Det største konfliktpunktet blir økonomi. Asyl og miljø også vanskelig, men mye av det Frp kommer med her er ren populistisk retorikk. Asyl- og innvandringspolitikken er allerede streng. Frp nevnte ikke lovendring i går, de går ikke inn for å skrote verken EØS- eller Schengen-avtalen. Og Jensen innrømmet at Venstre «må få noe» på miljø.  

Hva mer de har på programmet, holder de foreløpig tett om. Men Jensen røper at kjernesakene vil være de samme. De holder seg forbausende godt, år etter år, mener hun. Det er visst så som så med kreativiteten og energinivået i Frp også. Faktisk var det så vidt Frp orket å avholde avsluttende pressekonferanse. De trodde ikke journalistene gadd å komme. Noe vil skje med energinivået og noe må skje med kreativiteten i Frp om de ikke kommer til makta i 2013 heller. Ketil Solvik-Olsen vurderer sterkt å gi seg på Stortinget om han ikke blir statsråd. Hvor lenge holder Siv og Per?