Da Siv Jensen ga nøkkelen til den nye finansministeren, Jan Tore Sanner, etterlot hun mer enn en mahognipult med art deco utskjæringer og et ryddig kontor.

Jensen etterlot også en økonomi med store og dyptgripende problemer.

Pumpet full av oljepenger, fra en bransje som er i ferd med å bli faset ned.

For det er ikke mangel på faresignaler. De siste dagene har coronaviruset senket verdens børser, men i Norge var nedturen allerede godt i gang.

Konjunktur-fall for industrien, kraftig fall i boligbyggingen, lønnsstagnering, butikkdød, fallende fødselsrater, produktivitetsfall, økt gjeld, færre innvandrere, større inntektsfall for pensjonister, svekket kronekurs, større oljeavhengighet og økt offentlig forbruk, er alle nevnt.

MANDAG OG TIRSDAG snakket jeg med en rekke økonomer. De er uenige om mye, men enig om en ting: Det mest urovekkende er kombinasjonen av fallende produktivitet og økt oljesmurt offentlig forbruk.

Flere peker på befolkningsnedgang, som en avgjørende faktor.

«Et av de store faresignalene er de stadig fallende fødselsratene», argumenterer økonomi-professor Ola Grytten. Han skriver til meg at «økonomisk historisk forskning har vist at når et land ikke lenger er i stand til å reprodusere seg selv, så er det bare et tidsspørsmål før økonomien stagnerer».