Fremskrittspartiets landsmøte:

Sivs slappe populisme

Fremskrittspartiet har spilt sine beste kort, og sitter igjen med skatt som viktigste kampsak foran valget. Det lukter buklanding, skriver Geir Ramnefjell.

Kommentar

Det er lett å glemme det, men for ikke mange år siden var Fremskrittspartiet det desidert største partiet på høyresida i norsk politikk.

På pressekonferansen foran dagens åpning av partiets landsmøte forsøkte Siv Jensen å avdramatisere den dårlige utviklingen. Oppslutningen på målingene er for tida på rundt 13 prosent.

–Vi lå slik an på samme tidspunkt foran forrige stortingsvalg, men da hentet vi oss inn igjen og leverte vårt tredje beste valgresultat noensinne.

Slik kan det sies. Men valgoppslutningen i 2013 på 16, 3 prosent var ikke bare det tredje beste, det var også en gedigen nedtur i forhold til stortingsvalget i 2009. Da fikk partiet 22,9 prosent, og var landets nest største parti med klar margin ned til Høyre som endte på 17,2 prosent.

Da Siv Jensen gikk ut på scenen i sin berømte kjole og ropte «Morna, Jeeeeeeens!», var det også en effektiv måte å forkle det faktum at partiet hadde mistet 6,6 prosent i oppslutning og at stortingsgruppa var redusert med 12 representanter.

Hvis partiet snur seg tilbake mot 2009, stirrer de rett inn i en bratt kurve på vei nedover. Det er ikke lett å se hvordan de skal klare å få pilen til å peke oppover igjen.

Deres sikreste kort - innvandringspolitikken - er brukt som trumf så mange ganger i løpet av regjeringsperioden at partiet har vunnet omtrent alle slag. Det er knapt mer å stramme inn. De andre partiene er så livredde for å tape mer, at de kvier seg for å lansere politikk som kan tolkes som noe i retning av liberalisering. Jonas Gahr Støre pisket Ap-landsmøtet på plass med en argumentasjonrekke som fikk det til å bli blikk stille i salen.

Selv hos KrF ble det manet til moderasjon. Partileder Knut Arild Hareide unngikk flertall for KrFu’s forslag om at Norge skal ta imot 10 000 ekstra asylsøkere fra overbelastede EU-land.

Frp’s suksess er blitt partiets egen undergang. Det eneste som kan endre på bildet er en ny flyktningekrise, noe som er høyst usannsynlig ettersom portene er stengt i land etter land nedover i Europa.

Så hva nå, Siv?

Hvis innvandringspolitikk er plan a, har Jensen & co både en plan b, c og d. Problemet er at ingen av dem er like gode eller effektive.

Vi kan begynne med plan c: På samferdsel har partiet markert seg sterkt med statsråd Ketil Solvik Olsen, to meter avholdsmann med ustoppelig energi og alltid godt forberedt til en politisk krangel. Men også her er mye potensial hentet ut, og bompengene blir de aldri kvitt.

Plan d er helse og omsorg. Her har partiet havnet helt i skyggen av Høyres dyktige helseminister, Bent Høie. Frp’s hjertesak, statlig finansiert eldreomsorg, er så grundig skutt ned at det bare er filler igjen. Partiet fikk kranglet seg til en forsøksordning i siste statsbudsjett, selv om Høyre er tydelige motstandere.

Det bringer oss til plan b: Skatter og avgifter. Fram mot valget vil vi nok se at det gamle Parti til sterk nedsettelse av skatter og avgifter får en renessanse. Her har det åpnet seg en kile i det politiske landskapet som Frp vil benytte seg av for alt det er verdt. Ap går til valg på økte skatter, Høyre har dempet sitt partiprogram og er nå bare for «moderate» skattelettelser.

Frp legger ikke inn slike begrensninger, og landsmøtet skal også stemme over et forslag om å forby kommunal eiendomsskatt. Den virker å være like forhatt som ulven og innvandrerfamilier på NAV.

Men dette er jo litt traust også, da. Der det virkelig svinger om dagen er rundt temaer som er no-go zones for partiledelsen i Frp: EØS-motstand og nei til kommunesammenslåing. I innstillingen til programmet som skal vedtas denne helga står det at partiet er for EØS-avtalen, men at deler av den bør reforhandles.

Partiets velgere, derimot, ønsker en folkeavstemning om hele avtalen. Men samtidig som Frp er det eneste av partiene som har programfestet folkeavstemninger, skyter partiledelsen ned tanken om å folkeavstemning akkurat her. Ledelsen vet at et EØS-nei vil være totalt uspiselig for regjeringspartner Høyre. Det samme vil et krav om at kommunesammenslåinger skal skje frivillig, som dukker opp som en dissens på landsmøtet i helga.

Et Frp i posisjon kan ikke følge sitt naturlige instinkt - å snu kappen etter vinden. Ansvarlig populisme er slapp populisme. Som en av de lengstsittende blant dagens partiledere styrer Siv Jensen det hele med to nestledere som ikke tar gjenvalg til Stortinget, og med halve stortingsgruppen på vei ut. Det er et skjørt prosjekt. I juli kommer Sylvi Listhaug tilbake fra foreldrepermisjon for å sette fyr på valgkampen. Hvis det ikke lykkes, er det likevel liten tvil om hvem som kommer til å stige opp som en fugl fønix fra asken.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen! Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukas viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag.