Sjåfør uten humør

«Drømmenes labyrint» går svært langsomt og taust for seg, selv til kunst å være.

Japan er et svært vitalt filmland, har vi sett av flere gode eksempler på Oslo-kinoene. Den har sine sider, «Drømmenes labyrint», også - først og fremst mye vakker fotografering. Verket går i svart/hvitt.

Både en thriller og en kjærlighetshistorie, dette, fra den japanske landsbygda i 30-åra. Tomiko (Rena Komine) er busskonduktør og lever et kjedelig liv til sjåføren Niitaka (Tadanobu Asano) griper rattet. En vakker mann med rykte på seg for å være en forfører og hva verre er - morder. Tomiko tror han har tatt livet av venninnen hennes, men hun lar seg likevel involvere på det kraftigste.

Forholdet preges ikke akkurat av givende samtaler. Det stirres og det stirres, og bussen krysser stadig talende en skjebnesvanger togovergang. Glimtvis både poesi og spenning her, men alt for ofte ber du bare om at en eller annen må si noe, om så bare «skumpf». Et par scener er ikke mulig å ta helt alvorlig. Men det skal vi nok. Absolutt.

Forfilm: «Broen» - regi og manus ved Siri Jensen.