SJAKKSPALTIST: Atle Grønn skriver hver uke en underholdende spalte om sjakk i avis Dag og tid. Nå kommer han med bok. Foto: Dan P. Neegaard / NTB Scanpix
SJAKKSPALTIST: Atle Grønn skriver hver uke en underholdende spalte om sjakk i avis Dag og tid. Nå kommer han med bok. Foto: Dan P. Neegaard / NTB ScanpixVis mer

Sjakken er full av eksentriske skikkelser og pussige episoder

Atle Grønn med bok om sjakken som hobby og lidenskap.

Kommentar

Sjakkspaltistene er spillets hemmelige helter. De skriver og kommenterer på harde livet. De analyserer og jobber med hypotetiske muligheter til hjernevinningene slår krøll på seg. De sliter med (sjakk)problemer til krampa tar dem. Deres jobb er å se de skjulte tabbene og de usynlige mulighetene. De er en egen klasse innen journalistikk og litteratur.

De har også sitt meget trofaste publikum. Derfor overlever sjakkspaltene alle mediekriser. De er en del av avisenes grunnfjell. Hvis de ble rasjonalisert bort, ville det sannsynligvis kunne måles på opplagsnedgangen. Dessuten måtte man ansatt egne folk til å ta telefonen og svart på spørsmål fra sinte lesere.

Sjakkspilleren Atle Grønn, russiskprofessoren som skriver en ukentlig spalte i avisa Dag og Tid, er en av de jeg kaster meg over. Det fins mange gode grunner til å lese Dag og Tid, og Grønn er en av dem. Nå har han utgitt en bok der mange av spaltene er samlet, men redigert inn i en sammenheng. Blant annet drøftes sjakkens vesen. Er den kunst, vitenskap eller sport? Boka er spekket med de kuriositetene og anekdotene Grønn fyller sine spalter med, i stedet for å følge visse spill med diagrammer og analyser av vinnersjanser og tapte muligheter.

Boka «Sjakken eller livet» kommer etter at han har skrevet rundt 200 spalter siden 2011. Han møtte Dag og Tid-redaktør Svein Gjeråker utenfor matbutikken. Gjerdåker ville gjerne «gjera noko med denne Magnus Carlsen som alle skriv om». Litt seinere sluttet «fuglemannen», en skribent som hadde hatt en fast spalte om norske fugler. Grønn fylte plassen, med fortellinger fra sjakkens fargerike verden.

Kan dette være noe å skrive om i år etter år? Selvsagt. Sjakken er full av eksentriske skikkelser og pussige episoder. Som den godeste Grønn har oversikt over. Han har faktisk kostet meg et aldri så lite budsjett til bestilling av kuriøse bøker han har omtalt og som har måttet skaffes til veie. Hans egen bok er en fest for oss som synes sjakken er et utømmelig univers, også i bokform, med alt fra dikt til romaner, fra memoarer til spesialstudier.

Grønn er blant andre inspirert av «juvelen i den norske sjakklitteraturen», André Bjerkes «Spillet i mitt liv» (1968). I likhet med den er Grønns bok ingen innføringsbok, men en blanding av selvbiografi, reiseopplevelser og sjakkhistorie. Pluss en analyse av fenomenet Magnus Carlsen, den intuitive kunstneren i en verden av menneskelige datamaskiner. Som Grønn uttrykker det: «Den nye kampsjakken er Carlsens store gave til verden.»

Lik Dagbladet Meninger på Facebook