LUKSUS: Sjakkpresident Kirsan Ilyumzhinov forventer luksusbehandling i Tromsø. Foto: Rune Stoltz Bertinussen / NTB Scanpix
LUKSUS: Sjakkpresident Kirsan Ilyumzhinov forventer luksusbehandling i Tromsø. Foto: Rune Stoltz Bertinussen / NTB ScanpixVis mer

Sjakkpampers krav

Praksisen endres neppe før utøver og vertskap i samlet protest nekter å delta i pampers arrangementer.

Debattinnlegg

Tromsø arrangerer i disse tider sjakk-OL og er en stund preget av fest, hygge og oppblåste egoer. Pål Vegard Hagesæther lister i Aftenposten 5.august opp sjakkpresidentens krav, som ikke står det minste tilbake for pampene i IOC (Den internasjonale olympiske komité):

- 6000 sveitserfranc i stipend som tilsvarer cirka 41500 kroner.

- Flyreise til arrangementet på første klasse.

- En suite i et valgfritt hotell under turneringen.

- Bil med sjåfør til fri disposisjon.

- Fritt valg fra hotellets restaurantmeny og romsørvis.

- Gratis legekonsultasjoner og medisiner.

- Generell tilgang, uten lang ventetid, til sports- og fritidsaktiviteter som svømming, tennis, bowling, ridning, biblioteker, museer og konserter.

Tilsvarende har generalsekretær, visepresident, turneringslederne, den tekniske administrasjonen og medlemmer av appellkomiteen, omtrent 20 personer, likelydende om ikke identiske krav. Vi spør: Kan det være nødvendig?

Her snakker vi om egoer så oppblåste at man kan undres på om universet er stort nok. En sunn dose egenkjærlighet er ikke å forakte, men dette?!Hva er det disse gutta driver med? Redder de universet fra dets endelikt? Løser konfliktene i Midtøsten? Får bukt med fattigdommen? Klimaproblemene? Mangelen på vann?

Nei, de arrangerer sjakkturneringer, det vil si arrangementer hvor mennesker sitter på stoler ved bord og flytter brikker på brett. Og hvordan legitimeres så denne praksis?

Børge Robertsens forsvar lyder: «Det er slik internasjonale forbund opererer.»

Ja, og?

Vane eller tradisjon gjør altså praksis akseptabel? Lar «forsvaret» seg overføre til andre områder? Videre:

«Presidenten er vant til å bli behandlet som et statsoverhode.» Da er det kanskje på tide å avvenne vår romreisende president nykkene sine. Gammel vane kan nok være vond å vende, men én gang må være den første, og, som reven sa da han ble flådd: «Det er kun en overgang.»

Børge Robertsen: «Det viktigste er at de skal ha god overnatting.»

Joda, men det betyr da ikke nødvendigvis spikermatte på ei fjellhylle? Det finnes gode soveposer og enda bedre fjelltelt.

Uten at FIDEs praksis blir akseptabel av den grunn, gjør Robertsen også et poeng av «forskjellen» mellom kravene IOC stiller til en OL-arrangør og verdenssjakkforbundets krav.Hvor denne trangen til særbehandling kommer fra forblir spekulasjoner, men praksisen endres neppe før utøver og vertskap i samlet protest nekter å delta i pampers arrangementer.

Selv verken konger eller presidenter kan ete seg mer enn mette eller sove i mer enn én seng om gangen og pingla vi har til sjakkspresident krever heller ikke rare sengeplassen. Så, hva venter vi på?

Lik Dagbladet Meninger på Facebook