BOK: På midten av 1800-tallet blir Bianco, en mann med spesielle evner som han opptrer offentlig med, offer for yrkesmessig justismord. En gruppe av positivister har satt seg fore å avsløre at Bianco ikke kan lese andres tanker eller flytte ting med tankens kraft, og latterliggjør ham som magiker, i den grad at han flykter fra Europa, bosetter seg i Argentina på pampasen og gifter seg med Gina, en vakker syttenåring.

Stilen svikter

Det er da historien begynner, med Biancos sjalusi, overfor Gina og vennen Garay López.«Affæren» har fått priser i Spania og Frankrike, noe som viser at priskomiteer stadig lar seg forføre av litterære manèr - sist demonstrert i fjor, da Bookerpris-komiteens valg falt på John Banville og «The Sea». I «Affæren», som har et mer eksotisk utgangspunkt, er det ikke historien som svikter, men dramaturgien og valg av stil. Først på side 40 får vi smake på det som skal være romanens styrke; de opprivende mentale kampene som Bianco fører med seg selv om Ginas mulige utroskap. Bedrar hun ham med Lopez, eller ikke? Seinere dukker problemstillingen opp på side 94. Et klassisk tema, og et takknemlig utgangspunkt, som skusles bort.