Sjarmbombe!

«Justin Bieber — Never Say Never» er energisk, rørende og svært underholdende, selv om den filmatiske innpakningen er ordinær.

FILM: Litt pinlig, dette her, men knappe to timer i Justin Biebers selskap har gjort meg til en «belieber».

Jeg vet ikke hva som er mest rørende — alle småjentene som hyler og gråter, hjemmevideoene av Bieber som barn eller guttens lekne innstilling til livet — men hvis man skal bedømme en kinotur ut fra styrken på følelsene den setter i sving, er dette en heidundrende sjarmbombe av en film.  

Når det gjelder musikksmak, heller jeg personlig mer i retning av Rolling Stones enn Justin Bieber, men hvis jeg skulle velge mellom Martin Scorseses hyllest til de skrukkete legendene i «Shine a Light» og tenåringshysteriet i «Never Say Never», er det ingen tvil om hva som er mest livsbejaende og underholdende.

Jeg bare nevner det, siden et flertall av kritikerne skrøt hemningsløst av «Shine a Light». Eller, forresten, «hemningsløs» er kanskje et ord som bør reserveres for Justin Biebers hærskare av tilbedere.  

Middels danser Som scenepersonlighet er ikke Bieber all verden. En rekke artister kan varte opp med en god del mer magnetisme og spektakulære dansenummer enn spjælingen fra Stratford, Ontario. Det er trykket fra 20 000 skrikende struper i Madison Square Garden, kombinert med ganske så fengende låter, som forhindrer at konsertscenene tapper filmen for energi.  

Mer kritikkverdig er det at Jon Chu, som regisserte dansefilmen «Step Up 3D», har valgt å filme Bieber i 3D.

Det er vanskelig å se noen annen begrunnelse for dette enn muligheten til å tyne fansen for lommepenger. Det hjelper lite at Bieber strekker armen mot kamera for å vise hva du får for pengene.

Harmonisk oppvekst Filmen presenterer Bieber som den første stjernen født av sosiale medier og det er en søt historie fortalt gjennom hjemmevideoer og intervjuer med alle de gode hjelperne rundt ham.

Moren fødte Justin som 18-åring og ti måneder seinere dro faren. Oppveksten virker harmonisk, fylt med sport og musikk og gjennom hele filmen gjør popidolet sitt beste for å framstå som en vanlig 16-åring.  

«Never Say Never» handler ikke minst om hvordan det er å være 13 år og forelsket i en megastjerne, noe jeg tror mange kan bli i godt humør av å gjenoppleve — men det krever at du våger deg inn i kinosalen, der stemningen til tider vil være omtrent som på lerretet.

«Justin Bieber - Never Say Never» har kinopremiere i morgen.