Sjarmerende drita

Amy Winehouse kan takke høyere makter for sitt ni mann sterke orkester.

KONSERT: Bergen (Dagbladet.no): Usikkerheten rundt den siste tidens Amy Winehouse-konserter har primært dreid seg om hun i det hele tatt kommer til å dukke opp. At Amy Winehouse kom seg til Bergen, gikk ikke upåaktet hen.

Den unge sangfuglen hadde ikke vært i byen mer enn et par timer før hun hadde halvparten av Bergen politikammer på hotellrommet og avisoverskriftene funklet om glattcellebesøk. Det store spørsmålet ble derfor hvordan hun ville forvalte scenetiden.

Preget

Overraskende presis dukker en vaklende Winehouse opp på scenen, tydelig preget av den siste tidens hardkjør. Med flakkende blikk og et stivt grep om drinken knoter hun seg gjennom de to første låtene før hun spanderer på seg et «hallo» og «takk for at vi fikk komme».

Winhouses siste plate «Back to Black» er en ikke ubetydelig affære som på forbilledlig vis har satt gammel Motown-soul på dagsordenen igjen. Med den som bakteppe og et band som både er et visuelt og musikalsk praktstykke, klarer konserten så vidt å holde seg flytende.

Selv om hovedpersonen selv fremstår mer som en statist i egen forestilling, der hun snøvler seg gjennom den fantastiske «Back to Black», glemmer hvor mikrofonen står, og benytter hver pause til å hente nye forfriskninger.

Fandenivoldskhet

Men det er ikke bare sorgen. Når hun innimellom finner seg selv, blotter et sjarmerende, tannløst smil og trøkker til, får hun virkelig vist hvorfor hun står der hun står. Det skjer nemlig noe midtveis, plutselig begynner hun å snakke til publikum, og den karakteristiske fandenivoldskheten og selvironien kommer for alvor til overflaten.

USTABIL: At Amy Winehouse i det hele tatt kom seg på scenen i Bergen, er mer enn hva mange skulle tro. Ifølge Dagbladet.no\'s anmelder leverte hun et svært variabelt sett, der man likevel tidvis fikk glimt av hennes storhet. Foto: FRANK KARLSEN
USTABIL: At Amy Winehouse i det hele tatt kom seg på scenen i Bergen, er mer enn hva mange skulle tro. Ifølge Dagbladet.no\'s anmelder leverte hun et svært variabelt sett, der man likevel tidvis fikk glimt av hennes storhet. Foto: FRANK KARLSEN Vis mer

«I told you I was trouble» synger hun i «You Know I’m No Good», kveldens udiskutable høydepunkt og for øvrig en av årets later. Det er tydeligvis ikke noe i veien med selvinnsikten. Ironisk nok er det her hun er på sitt mest fokuserte. «Me and Mr. Jones» og «Love Is a Losing Game» glatter greit over en altfor hektisk og uinspirert «Rehab».

Hun har en stemme og en karakter man sjelden opplever, men det hviler en slags skjebnens ironi over det hele, der tekstene hennes helt tydelig har fått et innhold som gjerne er hakket mer virkelig enn det man skulle ønske.

SELVINNSIKT: Winehouse imponerte tidvis, blant annet i den selvinnsiktsfulle «You Know I\'m No Good», ifølge anmelder Torgrim Øyre kveldens udiskutable høydepunkt.