Sjarmerende feriehit

Briten Jonathan Coe har tidligere fått to romaner oversatt til norsk: «Søvnens hus» og «Lønn som fortjent». Nå foreligger «Rotters' Club», ei sjarmerende bok full av humor og selvironi.

I «Rotters' Club» møter vi tenåringsguttene Benjamin, Sean, Doug og Phillip. De har forskjellig klassebakgrunn, men går på samme eliteskole, King Williams', der de strever med lærerne, fagene, hormonene og jentene. Benjamin er den vi hører mest om. Han har gryende forfatter- og komponistambisjoner, og ønsker å forene evnene som musikkjournalist. Han er en sårbar sjel som aldri føler at han er på riktig sted til riktig tid, bortsett fra når han vinner gunsten til skolens peneste jente, og verden aldri har vært vakrere.

Omveltninger

Coe skildrer guttene og deres familie i ei tid da England opplevde store omveltninger. 70-tallet innebar et politisk hamskifte, med Thatchers inntog i politikken og store motsetninger mellom klassene. Streiker, punkeopprør og IRA-bombing hører med til historien. Coes veksling mellom å framstille enkeltskjebner og de større samfunnsendringene fungerer godt, og gir et rikt og nyansert bilde av tida.

Ferielektyre

«Rotters' Club» er først og fremst en god fortelling. Handlingen fenger, og personene er sympatiske. På mange måter kan boka sammenliknes med Lars Saabye Christensens «Beatles», men med en mer voksen henvendelse. De britiske guttene spiller også i band, men kan ikke bestemme seg for om de skal spille psykedelisk som Pink Floyd eller råere som The Clash. Det er ei overgangstid på flere måter.

Forfatteren varsler en oppfølger hvor tråden vil bli tatt opp igjen på slutten av 90-tallet. Det er all grunn til å glede seg til den. «Rotters' Club» er glimrende ferielektyre.