Sjarmerende film

Albert og jakten på den grønne diamanten er et eventyr med masete voksne.

Det er ikke noe galt med Albert. Hadde han bare sluppet alle de oppskrudde voksne på sin eventyrlige ferd på lerretet.

Albert og kameraten Egon går på pæreslang, skulker skolen og gjør slikt gutter sikkert gjør. De bor i Kalleby, og når Egon forsvinner, seiler Albert ut i en tønne for å lete etter ham. Han blir sugd inn i en grotte. På den andre siden virvles han inn i en verden av gode gammeldagse røvere, banditter og spåkoner. Der gjelder det å finne både bestevennen og en forsvunnet, grønn diamant.

Det ser ut til å være vel gjennomtenkt at ingen voksne i dette eventyret snakker uten å skjære overdrevne grimaser eller brøle illevarslende. Av dette blir de verken morsommere eller mer truende, der den slags er formålet - bare masete Skuespillere.

Albert er altså sjarmerende nok i en film som nok vil more de ikke altfor store barna med sin litt konvensjonelle fantasiverden.

VENNER PÅ EVENTYR: </B> og skummelt blir det når Egon forsvinner.