Sjarmerende marsj

Vakker dokumentarfilm om pingvinenes strabasiøse liv i Antarktis.

FILM: Etter å ha sett den franske dokumentarfilmen «Pingvinenes marsj», må jeg tilstå at jeg ikke helt skjønner hysteriet som ledsager den. Det er en vakker naturfilm om skapninger som trosser den mest ugjestmilde natur, og den er beundringsverdig filmet av biologen Luc Jacquet og hans team som har ligget 13 måneder i isen for å få disse bildene. Likevel. «Gamle dagers» naturfilmer på TV, BBC-produksjoner med David Atternborough på kommentarsiden, var ikke mindre imponerende.

Skaper furore

Men «Pingvinenes marsj» har skapt furore i USA. Der er den blitt den mest innbringende dokumentarfilmen på kino, bare slått av Michael Moores «Fahrenheit 9/11», og har spilt inn nesten 500 millioner kroner. Så fristes man til å spørre: Skyldes denne suksessen at pingvinene jakter på mat eller at amerikanerne jakter på mening?Den nyreligiøse høyresiden i USA har trykket denne filmen til sitt bryst, som en slags feiring av kjernefamilien, av kristelige familieverdier -   keiserpingvinene er seriemonogame -   samt av den anti-darwinistiske teorien om «intelligent design». Pingvinene ble i 2005 for «the religious right» det samme som Mel Gibson var året før med «The Passion of the Christ», altså eneste grunn til å gå på kino.

Den lange marsjen

Det er litt urettferdig, for «Pingvinenes marsj» er en langt mer severdig film, når man bare lukker ørene for den pretensiøse popmusikken som ledsager de vakre bildene. Dennis Storhøy leser de norske kommentarene til historien fra Antarktis. Her har pingvinene til evig tid gjennomført en årlig, kollektiv marsj bort fra iskanten og sjøens matfat og innover i isødet til hekkeplassen. Marsjen tar uker og måneder, temperaturen synker mot 60 minusgrader og pingvinene går og går, som et opptog av lubne herrer i kjole og hvitt. De vagger, sklir på magen og snubler, men ikke et øyeblikk mister de verdigheten som preger den innbitte marsjen. Vel framme på hekkestedet finner de partnere i en paringsdans som er utsøkt sensuell. Når hunnen har lagt egget, utføres en hårreisende manøver for å plassere det under hannens frakk, slik at hun kan dra tilbake samme vei og finne mat til seg og den kommende ungen.

Bedårende

Unødvendig å minne om hvor bedårende de lubne, dunete, klossete pingvinungene er. Like overflødig er det å advare om hvor grusom naturen er, i form av morderiske tigerseler, griske kondorer og dødelige kuldegrader. Vanskeligere å forstå er det at anti-darwinistene i USA kan applaudere denne eklatante oppvisningen av «the survivel of the fittest», de sterkestes overlevelsesevne.