Sjarmerende skildring

Småpussig reiseskildring fra Australia. God underholdning, fort glemt.

Australia er et merkelig og sjarmerende sted, ifølge amerikanske Bill Bryson. Han har reist i månedsvis «down under», og funnet et land som bare de færreste virkelig kjenner.

Isolert

Her fins avslappede og usnobbete mennesker, som likevel helst vil glemme at de stammer fra britiske straffanger, spredt bosatt på et enormt kontinent fullt av pungdyr, giftige slanger, edderkopper og menneskeetende krokodiller. Samtidig har de dronning Elizabeth som overhode, kjører på venstre side av veien og elsker cricket. De framstår som en blanding av naive femtitallsamerikanere og en slags uraffinerte briter. I beste forstand, som Bill Bryson er nøye med å understreke.

«Down under» er skrevet med åpenbar og oppriktig interesse for emnet. Og med sans for landets absurde trekk, der det ligger isolert utenfor rekkevidde av vår daglige oppmerksomhet.

Resten av verden har jo mer eller mindre glemt Australia, og når vi en sjelden gang tenker på landet, er det bare med fjern velvilje. Her fins ingen politisk uro eller nasjonale skampletter å snakke om, men heller ikke så mye annet av umiddelbar interesse. «Australia er den sørlige halvkules svar på Norge», som det står å lese i boka. Sånn kan det også sies, på overflatisk vis. Den australske politikken er uansett et kapittel for seg, som Bryson selv opplever et godt eksempel på. Ved et campingbord på et supermarked ser han landets forhenværende visestatsminister, avgått noen få år tidligere, på sin faste plass på senteret der han fortvilt prøver å selge sine personlige memoarer for å tjene en slant. Og ingen hever et øyenbryn.

Mindre sjarmerende er landets rasistiske arv, og den påfallende mangelen på interesse - blant politikere, historikere og andre - for å dokumentere aboriginernes dystre skjebne. Dette hører også med, i et ellers idyllisk bilde.

Avslappet

For øvrig er Australia så enormt og fredelig at det i 1993 antakelig ble sprengt en atombombe i en av landets ørkener, av en japansk dommedagssekt. Uten at myndighetene overhodet forsto hva som skjedde. Bill Bryson lar dette tjene Australia til ære, som eksempel på en avslappet holdning til livet.

Hans egen vinkling er også slentrende, og kler sitt tema. Ikke alltid så vittig som forfatteren selv tror, men absolutt sympatisk. Og med godt blikk for australiernes direkte væremåte. Litt robust sjarm er ikke å forakte.