Sjarmerende tøys

En av filmens flittigste manusleverandører, William Shakespeare, får svingt seg skikkelig på parketten i regi av sin faste medarbeider, Kenneth Branagh. Skuespillet «Love\'s Labour\'s Lost» er forvandlet til en 30-tallsmusikal. Den norske tittelen «Danser med Shakespeare» er faktisk helt dekkende. Og atskillig lettere selgelig enn «Svært begjær forgjeves», som stykket egentlig het.

Strengt tatt er det en «tøysete og forutsigbar» historie - regissørens egen karakteristikk. Han har kuttet hardt i dikterens ord og lagt handlingen til 1939. Kongen av Navarra (Allesandro Nivola) og hans tre venner sverger å avstå fra kvinner, tant og fjas i tre år til fordel for filosofiske studier. Den gang ei, selvsagt; fire fristende kvins entrer umiddelbart scenen med en prinsesse (Alicia Silverstone) i spissen.

Det kunne blitt møkk kjedelig, om ikke Branagh lekte seg så muntert med både Shakespeare og musikalsjangeren. Melodier av Cole Porter, Jerome Kern, George Gershwin og Irving Berlin er utgangspunkt for uimotståelige dansenumre. Ikke akkurat som å se Ginger Rogers/Fred Astaire, men det holder i massevis. Den fordums badestjerne Esther Williams og klassikeren «Casablanca» er ellers av de filmreferanser Branagh, selv med dansesko på lerretet, morer seg med.

Totalt halvannen times sjarmerende, spektakulær virkelighetsflukt. Og stort lenger bærer det ikke.