Sjarmerende vakkert

Den åpner pirrende nok, «Tulipandronningen», det er helt sikkert: «Denne fortellingen utspilles i de gode gamle dager da ingen trodde på Gud. Nå har Gud igjen kommet på moten, og jeg tar ikke munnen for full når jeg sier at jeg har noe av æren av det»,

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert

Dessverre er det nok akkurat det jeg-fortelleren Kabel gjør, han tar munnen full. I hvert fall handler ikke denne historien om hvordan Gud på ny blir en del av folks liv. Her er verken mirakler eller åndelig vekkelse. Det nærmeste man kommer telojgi er spørsmålet om at hvis ikke Gud skapte alt som hører jorden til, hvem gjorde det da?

Men disse innvendingene er kanskje å legge vel mye i de første linjene, og boken har tross alt en åndelig dimensjon.

«Tulipandronningen» handler om kjærlighet, frihet og kirkeklokker. Og ikke minst om at livet ikke finnes i lærebøker - det må leves for å være vakkert.

Sykdom

Det er denne erkjennelsen Kabel gjør vinteren før han fyller atten. Vi befinner oss i en tid som ser ut til å være nær fremtid, og Kabel lider av en meget mystisk og sjelden sykdom. Denne sykdommen gjør at huden hans er helt blå, noe som slettes ikke sjenerer ham, langt verre er det at han overhodet ikke kan bevege seg utendørs. Slik har det vært siden Gabel var tre år, og han har ingen andre venner enn hunden sin, og omgås kun sine foreldre, huslærer, og pleiere.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer