Sjarmløs spelemann

TRONDHEIM (Dagbladet): Teatersjef Ola B. Johannessen har tildelt seg selv hovedrollen som melkemannen Tevje i musikalen «Spelemann på taket» på Trøndelag Teater. Det burde han ikke ha gjort. Han er nemlig ingen Tevje.

Uten en skikkelig Tevje, en raus og rund figur som kan stråle i midten av verdens beste musikal, som kjemper med sin gammeltestamentlige Gud og kona Golde, som ser tradisjon, familiestruktur og jødisk landsbysamfunn gå i oppløsning rundt seg, uten et sjenerøst og overstrømmende kraftsentrum midt i, har «Spelemann på taket» en alvorlig mangel.

Feilplassert

Ola B. Johannessen er en teknisk god skuespiller, men helt feilplassert som Tevje. Aldri har Tevje gått rundt og deklamert så mye i den jødisk-ukrainske landsbyen Anatevka som her. Den deilige sangen «Om eg var ein rik mann» ødelegger teatersjefen med sin flate og ulne stemme. Den kom helt uten deilig sentimental sjarm, godhet og utstråling.

En løsnet mikrofon, som i hele første akt på premieren i går hang og slang rundt Tevjes skuldre som en fjernsynsantenne av gummi, må nok ta sin del av skylden for et dårlig lydbilde.

Det er i det hele tatt mye grøtete diksjon, spinkel sang og tamt spilte talescener i denne oppsetningen. Men det kan Ola B. Johannessens stive og kalde Tevje neppe skylde på.

Kjempetalent

Bare to kan virkelig synge i denne oppsetningen. De synger til gjengjeld meget godt. Den ene er Helle Ottesen som Tevjes kone Golde, den andre er Grethe Nordberg som den ene av Tevjes fem døtre, Hodel. Nordberg har en glassklar og fyldig stemme, og er et musikaltalent vi åpenbart kommer til å få se mer av. Først med hennes duett med søstera Tzeitel (Tove Heyerdahl), i «Parmakar», løsner musikalfølelsen i oppsetningen. Hodels avreise fra Anatevka er et annet sanglig høydepunkt.
Regissør Morten Cranner og scenograf Kathrine Hysing har valgt sparsommelige, nesten symbolske, rammer om oppsetningen. En frakk ned fra taket, og vips, vi er i Tevjes hus. Det er et flott regigrep. Det er ikke regien og Trond Hustads eminente orkester med jødiske klarinett-toner, mandolin og trekkspill som først og fremst er problemet her. Det er den ulne lyden, mye svak sang og spill, og en Tevje man ikke tror på.