Sjef i støtet

Bruce Springsteen er vel i det fotballtrenere gjerne omtaler som flytsonen for tida. Etter en plutselig gratis nedlastingsgave til fansen på Halloween forleden – den svoveldunstende blueslåta «A Night With The Jersey Devil» med dertil hørende teatralsk video – mangler det bare at Bruce triller en høyst overraskende jule-EP ut av ermet eller noe.

Uansett: han er åpenbart produktiv, åpenbart i overskuddsmodus, åpenbart inspirert for tida. Og åpenbart ute etter å bevise et eller annet – om det er for seg selv, eller for Amerika, eller for sjefene i plateselskapet sitt.

2007-albumet «Magic» har så vidt passert en million eksemplarer i USA, som foreløpig bare er halvparten av hva E Street Band-comebacket «The Rising» har solgt på hjemmebane. Kanskje det er noen som er ute etter å dra på litt når det nye albumet «Working On A Dream» kommer 26. januar neste år?

Tittelsporet har i hvert fall fått den best tenkelige markedsføringen i oppkjøringen. Dette var låten Bruce, som også holdt en glødende tale, spilte akustisk sammen med kona Patti Scialfa under et av Barack Obamas siste valgmøter før presidentvalget, i Cleveland, Ohio.

Det må kunne kalles en spektakulær verdenspremiere for en single. Og det er en spektakulær setting for enhver form for produktplassering.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det er ikke godt å si hvem som fikk mest ut av opptredenen i Cleveland, Springsteen eller Obama. Kanskje er de gjensidig til nytte for hverandre demografisk, kanskje representerer de begge en fornyet framtidstro etter vonde år og derfor er naturlige soul mates i en sådan stund. I Springsteens inspirerte tale framsto Obama praktisk talt som et speilbilde på hele hans karriere. Ikke småtterier.

Springsteen har alltid vært omringet av en ærlig, ukynisk aura, og at Obama-opptredenen var noe kalkulert marketingstunt av mest hardkokte spin doctor-slag er vanskelig å tro på. Hans politiske agenda kan da heller ikke trekkes i tvil – Bruce har vært ettertrykkelig ute av skapet siden han dro på kampanjeturné mot George W. Bush i 2004-valgkampen. Men noen i Springsteens, øh, kampanjeapparat må ha visst hva de gjorde da de booket ham inn hos Obama rett før valget. Og de samme folkene kan ikke ha unngått å føle den indre jubelen bre seg i det de bivåner at sjefen får en innertiertreff på den neste presidentens valgkampmomentum.

Med all den demografiske og åndelige og for så vidt politiske gevinsten fra Obama-møtet i boks, er det Springsteen-kampanjen tar fatt på oppgaven med å massere andre segmenter for å gjeninnsette Springsteen i rollen som Amerikas førstestemme og førstesamvittighet, talsmann for den lille mann og kvinne, for middelklassefamiliene og til og med en og annen riking som stemmer rødt. Det samme kampanjeapparatet har tilkjempet Springsteen og E Street Band plass som pauseunderholdere i den amerikanske fotballcupfinalen Superbowl.

I tråd med mørningen av dette brede og tverrpolitiske segmentet, hadde singelen «Working On A Dream» natt til i går sin andre verdenspremiere, denne gangen et 90 sekunder langt redigert «sammendrag» av låten som akkompagnerte høydepunktene fra søndagens NFL-kamper. «Working On A Dream» er, målt ut ifra de 90 sekundene man kunne høre i bakgrunnen av fotballbildene, blitt en klassisk oppløftende E Street-rocker – bombastisk, allsangvennlig, majestetisk, stolt og høyreist. Og det låter akkurat slik man kunne forvente at studioversjonen skulle låte dømt ut ifra den akustiske Obama-premieren på låta.

Det spørs nok om ikke markedsapparatet til Springsteen bør påspanderes et realt julebord i år. Eller eventuelt vente til neste år, når salgstallene for «Working On A Dream» foreligger.