SELVESTE SPORTSJEFEN:Vladimir Putin valgte forleden å feire 63 års dagen sin med en egen hockeykamp i lag med gamle russiske stjerner. Også denne nye friidrettskandalen kan han bruke til noe. FOTO: Alexei Nikolsky/Ria Novosti.
SELVESTE SPORTSJEFEN:Vladimir Putin valgte forleden å feire 63 års dagen sin med en egen hockeykamp i lag med gamle russiske stjerner. Også denne nye friidrettskandalen kan han bruke til noe. FOTO: Alexei Nikolsky/Ria Novosti.Vis mer

Sjefen selv avgjør saken

Putin velger fort å starte en iskald sportskrig.

Kommentar

DRAKAMPEN INNEN FRIIDRETTEN om selve straffereaksjon på det systematiske russiske dopjukset, kan ende med et avgjørende skifte i global sport. Styret i det internasjonale friidrettsforbundet (IAAF) skal drøfte avsløringene fredag. Det er ennå usikkert hvor tydelig den nye presidenten Sebastian Coe tør å utfordre en så mektig sportsnasjon som Russland, og fortsatt full forvirring om hvordan russerne vil takle sin egen skandale.

Da den knusende granskingsrapporten ble presentert mandag ettermiddag, nølte de russiske mediene med å videreformidle selve nyheten. Så ga den russiske sportsministeren Vitaly Mutko en offisiell reaksjon som la grunnlaget for at russerne like gjerne kan bruke avsløringen til å framstille seg som et offer:

- Uansett hva vi gjør, er alt like ille, sa Mutko, men akkurat det tror han knapt nok på selv.

For den uavhengige undersøkingskommisjonen nedsatt av Verdens Antidopingbyrå (WADA) peker nettopp på Mutko som personlig ansvarlig for landets systematiske dopingovertredelser, og anbefaler at den internasjonale friidretten boikotter Russland i påvente av troverdige tiltak.

AVGJØRELSEN OM UTESTENGELSE er vrien. Boikott i idrett fører sjeldent noe bra med seg. Denne gangen er det imidlertid ikke bruken av lek som politisk verktøy dette først og fremst dreier seg om. Det gjelder å beskytte selve leken. Da ser det ut som om WADA sine dopinggranskere har solid faglig belegg for å anbefale at Russland blir holdt utenfor internasjonal friidrett en stund. En stat som angivelig bruker sin egen etterretningstjeneste for å beskytte nasjonal dopingsvindel, har i utgangspunktet satt seg selv utenfor sandkassa.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Men om det å boikotte russisk friidrett virkelig hjelper i den felles kampen mot doping, er en annen sak.

NÅ SOM denne avsløringen av systematisk russisk statsdop kommer til å bli preget av politiske bortforklaringer, gjelder det å holde fast på kjernen i det å drive et troverdig antidoping arbeid:

•• Det er den rene leken som må beskyttes.

Litt fordi alle idrettskonkurransene blir morsommere sånn, men mest for å ta vare på den enkelte utøver. Ellers som det framheves midt i granskingskommisjonens flengende oppgjøret med systematisk russisk juks:

•• Det er spesielt alarmerende at det ser ut til å ha vært en kollektiv mangel på respekt for idrettsutøvernes nåværende og framtidige helse.

Så presist skriver bare de som skjønner hvem som ofres når statlig dop blir satt i system.

REGIMER SOM BLINDT teller medaljer, bryr seg ikke som slike kostnader. Det er det som gjør dette nye statsdopet så avskyelig, og framtida for internasjonal idrettslek så usikker.

Der det var mulig for tyskerne å ta et oppgjør med statsdopet idet DDR var avviklet som nasjon, krever vestlige idrettsledere nå at russerne tar et oppgjør med sin egen kultur. Det må skje i et eneveldig Putin-Russland som bygger på en stadig sterkere russisk nasjonalisme. Mens russisk idrett gjennom hele 1990-tallet lå med knekket rygg etter Sovjet-æraen, er framgangene de siste åra knyttet til fagmiljøene fra det gamle statsdopet. Ny nasjonalisme og gammelt juks er i denne rapporten allerede avslørt som en farlig blanding.

HVOR FARLIG avhenger av Vladimir Putins egen reaksjon på de kommende straffetiltakene. Kanskje finner han det opportunt å peke på at granskingskommisjonens tre medlemmer alle er rekruttert i den vestlige verden og at dette egentlig bare er et nytt forsøk på å sverte Russland:

•• Altså om han i stedet for en troverdig internasjonal dopkontroll, heller vil gi sine egne tilhengere enda litt mer nasjonalistisk dop.

Om Putin gjør det nødvendige oppgjøret i internasjonal friidrett til et rent politisk spill, følger han en velkjent taktikk. Seinest i våres prøvde den ribbete fotballsjefen Sepp Blatter å framstille avsløringen av korrupsjonen i sin egen sport som en kamp mellom Russland og de vestlige demokratiene, og fikk fullt gehør:

- Blatter fortjener Nobels Fredspris, roste Putin mens den vestlige verden bare så en mer og mer virkelighetsfjern maktglad, korrupt fotballsjef som endelig ble tatt.

I EN INTERNASJONAL IDRETT der de store forbundene allerede sliter med utstrakt personlig korrupsjon og drakamp mellom ulike kulturer, kan et oppgjør mellom Russland og de vestlige landene bli langvarig. Om Putin velger å styre mot en kald sportskrig, er det en konflikt som i hvert fall ikke vil gjøre jukset mindre.